Hele 94 stater deltok på møtet i FNs hovedkvarter i New York som statspart eller observatør. Møtet ble avsluttet med en sterk politisk erklæring og en rekke nye beslutninger. Statene påpekte at kjernefysisk nedrustning er et sikkerhetsproblem og en trussel mot vår alles trygghet, som krever umiddelbar oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. Det ble uttrykket at det er behov for mer forskning på virkningene av atomvåpen, og at skadene forårsaket av atomvåpen, både bruk og prøvesprengninger, krever kontinuerlig oppmerksomhet. Under møtet har statspartene diskutert fremgangen under traktaten siden forrige statspartsmøte, og hvilke steg som kan tas for å styrke traktaten ytterligere.
Åpningen av statspartsmøtet
Det var en spent stemning i rommet da presidenten av statspartsmøte, Mr. Juan Ramón de la Fuente Ramírez fra Mexico, åpnet møtet.
Vi lever i en tid hvor militærutgifter øker, kjernefysiske arsenaler moderniseres og geopolitiske spenninger vokser. Som en følge av dette er risikoen for bevisst eller utilsiktet bruk av atomvåpen større enn noen gang tidligere.
Som presidenten påpekte “Det er derfor uakseptabelt for stater å tie i møte med stemmer som tar til orde for bevaring, trussel eller bruk av disse våpnene, som et instrument for tvang. [...] For å si det helt klart: Masseødeleggelsesvåpen garanterer ikke internasjonal sikkerhet, og det de egentlig gjør er å sette menneskehetens overlevelse i fare.”
Den første sesjonen åpnet med høy-nivå uttalelser fra FNs visegeneralsekretær og Høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, på vegne av FNs generalsekretær, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, og leder av ICAN, Melissa Parke. I sin uttalelse, viste Parke til betydningen traktaten har, og sa:
«I likhet med andre masseødeleggelsesvåpen er atomvåpen nå internasjonalt forbudt. Og det i seg selv er et stort framskritt. Vår traktat har vært i kraft i mindre enn tre år, men allerede har den en tydelig effekt.»
Les hele uttalelsen hennes her. Statspartene, observatørene og sivilt samfunn fikk også høre Mr. Sueichi Kido, generalsekretær i Nihon Hidankyo og overlevende fra da USA bombet Nagasaki i 1945, sin sterke uttalelse til statspartsmøte om de faktiske konsekvensene bruk av atomvåpen for mennesker og samfunnet rundt.
Kjernefysisk avskrekking er en årsak til global ustabilitet og usikkerhet
En av beslutningene statspartene vedtok inkluderte, for første gang noensinne, en avtale om å jobbe sammen for å utfordre de falske fortellingene om kjernefysisk avskrekking. Statspartene ga land, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICAN og andre interessenter og eksperter mandat til:
«Å utfordre sikkerhetsparadigmet basert på kjernefysisk avskrekking ved å fremheve og fremme nye vitenskapelige bevis om de humanitære konsekvensene og risikoene ved atomvåpen og sette dette sammen med risikoene og forutsetningene som er iboende i kjernefysisk avskrekking.»
Det er fortsatt et informasjonsgap mellom hva som faktisk ville skje som et resultat av atomkrig og politikken til de atomvåpenstatene og deres allierte. Innsatsen for å bygge bro over dette gapet er hovedansvaret til de statene som baserer sin sikkerhetspolitikk på trusler om bruk av atomvåpen.
Nye bevis på virkningene av atomvåpen krever handling fra det globale samfunnet
Under møtet ble det også presentert ny forskning, inkludert forskning på effektene på matforsyninger, finanssystemet og energiforsyninger. Dette hjelper oss i å forutsi de sannsynlige konsekvensene av atomdetonasjoner.
Statspartene og forskerne som deltok var tydelige på at forskning alene ikke kan redusere risikoen for bruk av atomvåpen, men at forskning kan informere publikum og beslutningstakere om skaden deres arsenaler og sikkerhetsdoktriner kan forårsake.
I tillegg presenterte Scientific Advisory Group (SAG), en gruppe med ekstperter under atomvåpenforbudet, forskningsresultater som viser at avskaffelse av atomvåpen er mulig, at det finnes måter å oppnå konvertering av anlegg til sivil bruk, og at det finnes måter å utvikle prosesser for våpenkontroll, som våpentelling og stridshoderautentisering.
SAG ba også om en ny FN-studie om konsekvensene av atomkrig, gitt at de siste omfattende studiene ble gjort på slutten av 1980-tallet.
Berørte samfunn i sentrum
Statene hørte vitnesbyrd fra medlemmer av lokalsamfunn som er berørt av bruk, prøvesprengninger og utvikling av atomvåpen, og hørte deres oppfordringer om anerkjennelse av skadene våpnene medfører og har hatt på mennesker, spesielt urfolk.
De hørte også om innsatsen som er gjort så langt for å reparere skadene forårsaket på mennesker og land, samt å åpne offisielle journaler og forske mer på helseeffekter og miljøkonsekvenser av atomvåpen.
Representanter fra berørte samfunn, støttet av et bredere sivilsamfunn, ba om opprydding og sanering av landområder - gjennom artikkel 6 og 7 under forbudet - at urfolk må involveres som de tradisjonelle eierne, og at behovet for forskning på atomvåpens konsekvenser for immateriell kulturarv.
En felles uttalelse fra 26 organisasjoner fra berørte samfunn, og støttet av ytterligere 45 allierte organisasjoner inkludert Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge, ble levert av Benetick Maddison, som erklærte:
«We are people bound together by what nuclear weapons have inflicted. Our lives, our lands, our waters, and our communities were permanently changed by the development, testing and use of nuclear weapons. Our struggles against radioactive violence have continued for many decades, throughout the generations. We have the right and responsibility to speak about what nuclear weapons really do… We call on States Parties to the TPNW to push relentlessly for its universalisation.»
Andre aktører
En delegasjon på 23 parlamentarikere fra 14 land, hovedsakelig fra land som ennå ikke har undertegnet traktaten, møttes under statspartsmøtet. Denne gruppen av parlamentarikere ble enige om en en uttalelse, levert til statspartene av Guillaume Defossé (fra det belgiske parlamentet), som fordømte trusler om bruk av atomvåpen, samt oppfordret regjeringer til å undertegne og ratifisere traktaten snarest.
Finansmiljøet var også til stede, og leverte en felles uttalelse fra mer enn 90 investorer som til sammen representerte over 1 billion dollar. I uttalelsen ble stater oppfordret til å samarbeide med finansmiljøet for ytterligere å styrke normene og målene i traktaten, inkludert ved å trekke investeringer ut av atomvåpenindustrien.
I løpet av uken ble det holdt mer enn 65 arrangementer, inkludert kunstutstillinger, konserter, paneldiskusjoner, prisutdelinger og mer i forbindelse med møtet.
Norges deltagelse
Under generaldebatten leverte også Norge sin uttalelse til møtet. Det er bra at Norge er tilstede der samtaler om nedrustning foregår og går i dialog med statene som er part i avtalen. Det er en viktig anerkjennelse av FNs atomvåpenforbud og det arbeidet som gjøres under traktaten, men det er ikke nok. Norge tok ikke avstand fra atomvåpen, men støttet i stedet indirekte trusler om massedrap av sivile gjennom å støtte opp om ideen om kjernefysisk avskrekking, og utplasserte amerikanske atomvåpen i Europa.
Regjeringen har vært tydelige på at russisk utplassering av atomvåpen i Belarus er en uansvarlig eskalering. Når regjeringen i sin uttalelse til møtet eksplisitt velger å støtte USAs utplassering av atomvåpen i fem europeiske stater, blir dobbeltmoralen og dobbeltstandaren svært påtagelig. Støtten til utplassering av atomvåpen er malplassert. I en tid der normen om ikke-spredning svekkes, må Norge bidra til å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for utplassering av atomvåpen.
Norge må ta avstand fra verdens verste masseødeleggelsesvåpen og slutte seg til de statene som jobber for å styrke normen mot atomvåpen og heve terskelen for bruk gjennom å slutte oss til FNs atomvåpenforbud.
Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge var tilstede
Det var meningsfullt og inspirerende å være tilstede da et stort antall stater samlet seg for å vise sin motstand mot atomvåpen, og ta aktive grep for å få framgang for kjernefysisk nedrustning. Se gjerne våre kanaler i sosiale medier (Facebook og Instagram) for korte videooppdateringer fra møtet.
Det tredje møtet mellom partene i traktaten vil finne sted 3.–7. mars 2025 i New York, ledet av Kasakhstan.
Du kan se de daglige oppdateringene fra statspartsmøtet på MSP-TV.
Denne teksten er en oversatt og noe endret versjon av ICAN internasjonal sine originale tekster om erklæringen og åpningen av møte.
Foto: Darren Ornitz | ICAN