Atomvåpenforbudet

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt 7. juli 2017 av 122 stater. Forbudet er en omfattende traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen. Både stater som har atomvåpen og stater som ikke har atomvåpen kan slutte seg til traktaten. En stat som har atomvåpen må gå med på å ødelegge dem i samsvar med en juridisk bindende plan. Traktaten trer i kraft 22. januar 2021, 90 dager etter den nødvendige femtiende ratifiksjonen som kom 24. oktober 2020. Før vi fikk forbudet i FN, var atomvåpen det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke var forbudt.

Les hele avtaleteksten her og se status for ratifikasjoner her.

Norge deltok ikke i forhandlingene og har valgt å boikotte avtalen sammen med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-land. Det er veldig sjeldent Norge aktivt boikotter FN-forhandlinger. Les mer om Norge og atomvåpen.

Hva innebærer forbudet?

Forbyr atomvåpen og aktivitet relatert til atomvåpen. Det er ulovlig for parter å ta del i noen form for aktivitet som er relatert til atomvåpen. Traktaten forbyr bruk, utvikling, testing, produksjon, fremstilling, anskaffelse, oppbevaring, lagring, overføring, mottak, trussel om å bruke, utplassere, installere og distribuere atomvåpen. (Artikkel 1).

Forbyr enhver assistanse ved forbudte handlinger. Det er ulovlig for traktatparter å engasjere seg og delta i militære forberedelser relatert til atomvåpenbruk, finansiering av atomvåpen og fremstilling av disse, samt å tillate transport av atomvåpen gjennom territorielt hav og/eller luftrom. (Artikkel 1).

Sikrer at parter med atomvåpen ruster ned. Avtalen krever at statsparter med atomvåpen destruerer sine atomvåpen og atomvåpenprogram. Atomvåpenstater kan gjøre dette på to måter. De kan slutte seg til traktaten etter å ha rustet ned, men de kan også slutte seg til traktaten før nedrustning er gjennomført dersom de fremlegger en tidsplan for hvordan nedrustning skal foregå. Tidsplanen må godkjennes og nedrustningen må skje på en verifiserbar og irreversibel måte. Også stater som oppbevarer andre staters atomvåpen på sitt territorium må få disse fjernet (Artikkel 4).

Inneholder bestemmelser relatert til verifikasjon og sikkerhetskontroll som skal sikre at partene følger sine forpliktelser. Traktaten krever verifiserbar, tidsbestemt, transparent og irreversibel nedrustning av atomvåpen, samt nedleggelsen av atomvåpenprogrammer. Den krever også at partene opprettholder og/eller tiltrer internasjonale avtaler som omhandler sikkerhetskontroll (safeguards). Avtalen tillater at bestemmelser vedrørende sikkerhetskontroll kan styrkes over tid, og hindrer svekkelsen av slike bestemmelser (Artikkel 3 og 4).

Pålegger parter å bistå med assistanse til ofre etter bruk og testing av atomvåpen, samt med opprydding etter forurensing ved bruk og testing av slike våpen. Traktaten forplikter også parter å bistå i arbeidet med implementeringen av traktaten internasjonalt, samt å møtes med jevne mellomrom for å vurdere traktatens fremgang. I tillegg forplikter traktaten partene til å oppfordre andre ikke-parter til å tiltre.

På ICAN sine internasjonale nettsider kan du finne alle lands posisjoner på FNs atomvåpenforbud.