Hvor mange stater har atomvåpen og hvor mange atomvåpen har de?
Ni land: Russland, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea besitter til sammen over 13 100 atomvåpen. Russland og USA besitter omtrent 90 % av verdens atomvåpen, med over 5500 våpen hver. Les mer her.
Hvor stor ødeleggelse skaper dagens atomvåpen?
De to atomvåpnene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, hadde en sprengkraft på henholdsvis rundt 15 kilotonn og 20 kilotonn TNT-ekvivalenter. Disse blir i dag ansett som “små” (low-yield). I dag er mange av de russiske og amerikanske atomvåpnene termonukleære våpen med en sprengkraft tilsvarende 100 kilotonn TNT-ekvivalenter - og noen har enda sterkere sprengkraft. Dersom ett atomvåpen med sprengkraft på 100 kilotonn blir sluppet over New York City kan rundt 583 160 miste livet, ifølge NukeMap.
Hva med teorien om "kjernefysisk avskrekking” eller “atomavskrekking"? Bidrar atomvåpen til å opprettholde fred og stabilitet?
Kjernefysisk avskrekking virker ikke:
1. Mennesker er ikke rasjonelle og vi kan ikke lese andres tanker. For at kjernefysisk avskrekking skal fungere, må alle aktører handle "rasjonelt" og "forutsigbart", men vi vet at det ikke er sånn mennesker fungerer - spesielt i kaoset og uoversikteligheten krig medfører.
2. Atomvåpen skaper ikke fred og stabilitet. Historien viser at atomvåpen ikke har forhindret de mange forferdelige konfliktene siden 1945, inkludert angrep mot land med atomvåpen. I virkeligheten har det i noen situasjoner kun vært flaks som har forhindret bruk av atomvåpen - vi kan ikke forvente at flaksen varer evig.
3. Atomvåpen gjør konflikter verre. Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 viser hvordan noen av de 9 atomvåpenstatene kan true med eller bruke atomvåpen for å begrense andre staters mulighet og kapasitet til å svare.
4. Kjernefysisk avskrekking øker risikoen for bruk av atomvåpen fordi trusselen om bruk av atomvåpen må være troverdig, og derfor er atomvåpenstatene alltid klare til å skyte ut atomvåpnene sine.
5. Atomvåpen er ubrukelig mot dagens trusler. Atomvåpen er strategisk ubrukelige for å møte de faktiske sikkerhetstruslene som stater og mennesker står overfor i det 21. århundre, inkludert klimaendringer, terrorisme og cyberangrep.
Hva er FNs atomvåpenforbud?
FNs atomvåpenforbud ble vedtatt 7. juli 2017 av 122 stater i FN. Forbudstraktaten forbyr bruk, trusler om bruk, utvikling, produksjon, anskaffelse, besittelse, lagring, overføring, stasjonering, utplassering eller installering av atomvåpen, samt assistanse og oppmuntring til noen av disse forbudte aktivitetene.
FNs atomvåpenforbud omfatter også positive forpliktelser. Stater som har sluttet seg til forbudet (statsparter) og som under deres jurisdiksjon har innbyggere eller steder skadet av bruk eller testing av atomvåpen, skal gi bistand. Alle statsparter i posisjon til å gjøre det skal bidra i innsatsen til oppreisning og støtte til ofre, samt til opprydning av områder som er forurenset som resultat av bruk og testing av kjernevåpen.
FNs atomvåpenforbud er det første juridiske instrumentet for å forby atomvåpen og styrker på den måten normen mot atomvåpen.
Hvordan bidrar FNs atomvåpenforbud til avskaffelse av atomvåpen når ingen av statene med atomvåpen har sluttet seg til?
FNs atomvåpenforbud er et sterkt normativt verktøy for å vise at flertallet mener atomvåpen er moralsk uakseptable. Forbudet styrker det juridiske rammeverket og det juridiske stigmaet mot atomvåpen. FNs atomvåpenforbud kan legge eksternt press på atomvåpenstatene til å yte en større innsats for nedrustning. Forbudet forsterker den innsatsen atomvåpenstatene allerede har gjort for nedrustning gjennom blant annet ratifiseringen av Prøvestansavtalen (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty - CTBT), ytterligere reduksjon av kjernefysiske arsenaler og ved å ta atomvåpensystemer ut av aktiv beredskap. FNs atomvåpenforbud forhindrer ikke atomvåpenstatene i å inngå bilaterale eller multilaterale avtaler for å redusere antall kjernefysiske stridshoder.
Hvorfor skal ett land gi fra seg atomvåpnene sine hvis andre land fortsatt har dem?
Atomvåpen utgjør en uakseptabel risiko for menneskeheten og miljøet. Det store flertallet av verdens stater har allerede valgt å bidra til en verden uten atomvåpen ved å la være å utvikle, eie eller bruke atomvåpen gjennom å være del av atomvåpenfrie soner og ved å tilslutte seg Ikkespredningsavtalen. Det store flertallet av verdens stater erkjenner at atomvåpen ikke skaper sikkerhet, men gjør alle mindre trygge. Det er på tide at de ni atomvåpenstatene blir med i FNs atomvåpenforbud.
Hvorfor skal stater som ikke har atomvåpen bry seg om FNs atomvåpenforbud?
Noen få staters besittelse av atomvåpen setter hele verden i fare. Å styrke normen mot bruk og besittelse av atomvåpen er i alle staters og alle menneskers interesse. Utover å forby og arbeide for total eliminering av atomvåpen, innebærer FNs atomvåpenforbud viktige positive forpliktelser for land til å motta og gi ofre for bruk og testing av atomvåpen hjelp, og til miljøutbedringer for steder som er berørt av bruk og testing av atomvåpen. FNs atomvåpenforbud bidrar til å sikre at berørte lokalsamfunn får den hjelpen de trenger.
Kan en stat som er medlem i NATO slutte seg til FNs atomvåpenforbud?
Det er fullt mulig for stater som er med i NATO og også slutte seg til FNs atomvåpenforbud, så lenge de tar avstand fra atomvåpen og bruk av atomvåpen på deres vegne. I følge forskning fra Norsk Folkehjelp kan et medlemsland i NATO slutte seg til FNs atomvåpenforbud og være i samsvar med forbudet så lenge «de tar eksplisitt avstand fra spesifikke uttalelser eller formuleringer i alliansens dokumenter, særlig det strategiske konseptet, som kan forstås som en oppmuntring til oppbevaring av atomvåpen og mulig bruk av dem.» Uten å gjøre det, vil medlemsland i NATO ifølge Norsk Folkehjelps Ban Monitor være i strid med artikkel 1(1)(e) i traktaten.
Ga Ukraina fra seg atomvåpen?
Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, var det tusenvis av tidligere sovjetiske atomstridshoder, samt hundrevis av interkontinentale ballistiske missiler og bombefly, igjen på Ukrainas territorium. Disse bestemte Ukraina seg for å overføre til Russland. Ukraina hadde aldri et uavhengig atomvåpenarsenal, eller kontroll over våpnene som var stasjonert på deres territorium, men gikk med på å fjerne tidligere sovjetiske våpen. I 1992 undertegnet Ukraina Lisboa-protokollen og sluttet seg til Ikkespredningsavtalen som ikke-atomvåpenstat i 1994. Overføringen av alt kjernefysisk materiale tok litt tid, men innen 2001 var alle atomvåpnene overført til Russland for å bli demontert og alle utskytningssiloer tatt ut av drift.
Noen spør om Russland ville ha invadert Ukraina hvis det fortsatt hadde vært sovjetiske atomvåpen stasjonert på Ukraina sitt territorium. Når en tar andre variabler inn i vurderingen, som forbud mot bruk av makt under FN-pakten eller ren flaks, er det lite historisk bevis for at besittelse eller tilstedeværelse av atomvåpen ubetinget forhindrer konflikt. Det er uklart om Ukraina ville ha vært i stand til å ta kontroll over de sovjetiske atomvåpnene, hverken teknisk eller politisk. Det vi vet er at Russland og USAs besittelse av atomvåpen ikke har forhindret krigen mellom Russland og en amerikansk alliert, eller de katastrofale humanitære konsekvensene krigen har for sivile i regionen. Les mer om Ukraina og atomvåpen.