26. april ble stortingsmeldingen om globale sikkerhetsspørsmål diskutert og votert over i Stortinget. Det ble enstemmig vedtatt at regjeringen skal jobbe for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden uten atomvåpen.
Før debatten sendte Norsk Folkehjelp, Norske leger mot atomvåpen, Nei til atomvåpen og ICAN Norge et brev til stortingsrepresentantene med innspill til ti tiltak regjeringen må gjøre for at atomforliket skal få reell verdi. I kronikken Atomforlik for forbud argumenterte fungerende generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, for at regjeringen må støtte arbeidet for et forbud mot atomvåpen når FNs arbeidsgruppe mot atomvåpen møtes i Geneve 2.-13. mai.
-Regjeringen kan ikke med troverdighet hevde at den arbeider for et slikt rettslig rammeverk uten å støtte kravet om en avtale som etablerer et forbud, skrev Nergaard.
Konsensusvedtak og flertallsmerknad
Følgende vedtak ble støttet av samtlige partier: «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»
I tillegg fikk følgende flertallsmerknad støtte fra partier i utenrikskomiteen unntatt Høyre og Frp: «Flertallet viser videre til at et stortingsflertall støtter arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning på dette grunnlag og innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.»
Denne flertallsmerknaden som støtter et forbud mot atomvåpen, fikk mye oppmerksomhet under debatten i Stortinget 11. mars, hvor blant annet Jonas Gahr Støre slo fast at regjeringen har fått en klar marsjordre for Norges bidrag til å nå målet om et forbud mot atomvåpen.
Etterlyser svar fra Brende
Under debatten 26. april stilte både Bård Vegar Solhjell (SV) og Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) spørsmål til utenriksminister Børge Brende om hvordan regjeringen skal omsette vedtakene i konkret handling. -Kan utanriksministeren bekrefte at regjeringa vil jobbe med det stortingsfleirtalet som vil jobbe for eit forbod, eller vil regjeringa jobbe mot det?, spurte Solhjell. -Det hadde vore interessant å høyre frå statsråden korleis han vil leggje opp arbeidet for på diplomatisk vis å kunne vere ein pådrivar i ulike organ, i NATO og andre forsamlingar, for å gjennomføre eit så viktig arbeid, sa Navarsete.
Dessverre kom ikke utenriksministeren med klare svar på hvordan vedtaket skal omsettes i handling. -Man skal jobbe for en atomvåpenfri verden og få til en balansert, gjensidig, irreversibel nedrustning. Når det er et faktum, skal man selvsagt også jobbe for et juridisk regelverk, et rettslig bindende rammeverk, for å sikre dette, svarte Brende.
Demokratiske spilleregler
Allerede neste uke vil regjeringen bli prøvd på om de etterlever stortingsflertallets vilje. Den andre mai møtes FNs arbeidsgruppe mot atomvåpen for å fortsette sin diskusjon om juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden. Både Stortinget og et samlet sivilsamfunn vil da følge nøye med på at Norge bidrar konstruktivt og støtter opp om forslag om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.
Marit Nybakk (Arbeiderpartiet) avsluttet sitt innlegg under debatten ved å tydelig slå fast at regjeringen må respektere demokratiske spilleregler.
«Norge må fortsatt ha en aktiv pådriverrolle i arbeidet for en atomvåpenfri verden. Jeg vil gjerne understreke dette så sterkt jeg kan med utenriksministeren i salen. Jeg ber også utenriksministeren merke seg at komiteens flertall i merknader støtter arbeidet med en balansert og gjensidig atomnedrustning innen rammen av Ikkespredningsavtalen, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Og igjen vil jeg vise til det som er blitt sagt også fra andre, at når et flertall i en komitéinnstilling understreker noe veldig sterkt, så er også det i beste fall retningsgivende for utenriksministerens arbeid, og jeg mener at det bør være bindende og gi klare, klare signaler til den måten utenriksministeren da skal jobbe videre på. Så vil jeg til slutt rose regjeringspartiene – og utenriksministeren – for å bidra til at Stortinget i dag ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bl.a. ber om at det arbeides langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en avskaffelse av slike våpen – og jeg vil legge til at et rettslig bindende rammeverk er vel knapt nok noe annet enn et forbud.»