FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen

Da forskeren og offiseren Stanislav Petrov var på vakt den 26. september 1983, advarte sirenene om et angrep. Varslingssystemene viste først ett, deretter to, tre, fire og fem innkomne amerikanske missiler. Hvert sekund var viktig for Sovjetunionens mulighet til å svare. Petrov følte at det var noe som ikke stemte. Etter protokollen skulle han varsle sine overordnede, et varsel han visste at sannsynligvis ville føre til motangrep og starten på en atomkrig. Uten å være sikker, brøt han med protokollen og valgte å rapportere at det var falsk alarm. Det kom aldri noen eksplosjon. Varslingssystemene hadde mistolket refleksjon av sollys på et skylag som innkomne missiler. Hadde en annen mann vært på vakt den dagen er det ikke sikkert vi hadde vært her i dag.

- Ved bruk av atomvåpen, enten det er villet bruk eller resultat av en ulykke, vil ingen kunne yte nødvendig hjelp. Ødeleggelsene vil være for omfattende og strålingsfaren for stor, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Vi kan ikke lenger stole på atomflaksen. Den varer ikke evig, fortsetter Lillegraven.

Årets markering av FN-dagen kommer på et tidspunkt der det er få gjenværende nedrustnings- og kontrollavtaler. Nedrustningsavtalen INF falt i 2019 og hvis ikke USA og Russland blir enige om forlengelse, utløper NEW-Start i februar 2021. Samtidig moderniserer atomvåpenstatene arsenalene sine.

- Vi lever i en tid der spenningen mellom atomvåpenstater stiger både regionalt og globalt, og med det øker faren for ulykker. Historien om Stanislav Petrov og valget han tok den 26. september 1983 minner oss på hvor nære vi har vært atomkrig og at det haster å avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen, sier Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge.

- Ved å ikke slutte seg til FNs atomvåpenforbud skjermer Norge atomvåpenstatene for internasjonalt press om gjensidig nedrustning, sier Widskjold.

I 2017 vedtok 122 stater et forbud mot atomvåpen i FN. Forbudet trer i kraft tre måneder etter 50 stater har ratifisert. Nå gjenstår kun 5 ratifikasjoner,

- 4 av 5 mener Norge bør underskrive FNs atomvåpenforbud. Flertallet av Norges befolkning vil ikke at vi skal true med bruk av atomvåpen, sier Akari Izumi Kvamme, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

- Nå har Norge muligheten til å legge handling bak ordene «Aldri mer Hiroshima». Vi kan være med å styrke den folkerettslige normen mot atomvåpen ved å bli en del av forbudet i FN, fortsetter Kvamme.