Svak utredning fra regjeringen

- Rapporten på ti sider gir en overflatisk og mangelfull framstilling av svært viktige spørsmål, sier daglig leder i Leger mot atomvåpen Mari Seilskjær.

Regjeringens utredning kan leses her.

Utredningen om FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble lagt fram som en del av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. ICAN Norge er kritisk til at utredningen inngår i budsjettdokumentene, og ikke presenteres som en egen sak for Stortinget.

- Spørsmålet om Norges forhold til atomvåpenforbudet er en viktig sak som krever grundig diskusjon. Ved å inkludere det i budsjettprosessen, vil saken lett drukne. Vi forventer en grundig behandling av denne utredningen, sier Seilskjær.

Les omtale og kommentarer fra ICAN Norge, Leger mot atomvåpen, Norsk Folkehjelp og Nei til atomvåpen her. En mer utfyllende høringsuttalelse fra ICAN Norge og Leger mot atomvåpen finnes her.

For å supplere regjeringens egen framstilling, har Leger mot atomvåpen bestilt en forskningsrapport som behandler de samme temaene som Stortinget har bedt regjeringen om utrede. Rapporten er skrevet av forskere ved Folkerettsinstituttet og ble lansert 26 september. Rapporten gir en grundig gjennomgang av forbudstraktaten og hvilke endringer som kreves dersom Norge blir del av den. Videre gjennomgår den både negative og positive konsekvenser for Norge av å tilslutte seg traktaten, og av å stå utenfor avtalen som et flertall av verdens land har vedtatt. Rapporten slår fast at det ikke finnes noe juridiske hindre for at Norge blir del av atomvåpenforbudet, og at NATO-medlemskap er forenlig med å støtte forbudstraktaten.

Les forskernes rapport «The Treaty on the prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway».

Les vår oppsummering av rapporten og sentrale funn her.

Det er ikke innhentet innspill fra internasjonale forskere eller forskningsmiljøer.
Fire norske forskere har gitt innspill, men det tydeliggjøres ikke hvilke synspunkter disse har fremmet og hvilke deler av analysen som bygger seg på deres eller andres innspill.
Utredningen fremholder at tilslutning til forbudet vil være «prinsipielt i strid med våre NATO-forpliktelser», uten at det oppgis hvilke konkrete forpliktelser det da er snakk om.
Regjeringen slår fast at videre nedrustning «må skje innenfor rammene av NPT», men unnlater å nevne sentrale momenter som at NPT (ikkespredningsavtalen) ikke er et forum for forhandling av nye juridiske instrumenter og at et halvt århundre med NPT-møter ikke har ført til enighet om betingelsene for destruksjon av et eneste atomstridshode.
Utredningen slår fast at det ikke er «holdepunkter for å fastslå at Forbudstraktaten folkerettslig strider mot NPTs bestemmelser om nedrustning», at Forbudstraktaten samlet sett synes «å være i tråd med, og understøtte» NPTs kontrollmekanismer, og at Forbudstraktatene ikke står i «folkerettslig motstrid til Atlanterhavspakten» (NATOs juridiske grunnlag). Samtidig påstås det gjentatte ganger, med henvisning til et utspill fra NATOs råd, at forbudstrakten strider mot det eksisterende nedrustnings- og ikkespredningsregimet.
Regjeringen viser i sin utredning blant annet til at det «er reist spørsmål» ved om forbudstraktaten er i strid med artikkel VI i NPT, uten at det nevnes at dette er vist å ikke stemme*.
«Ensidig avvikling av NATOs kjernefysiske avskrekking hadde ikke økt vår sikkerhet», slås det fast, uten at det tas med i betraktninger at Forbudstraktaten ikke legger opp til en slik ensidig nedrustning eller det faktum at Norge ikke har atomvåpen. En norsk støtte til forbudet verken vil eller kan tvinge atomvåpenstatene i NATO til ensidig nedrustning.