10 høydepunkt i kampen for en verden uten atomvåpen i 2024

Økende spenninger, eskalerende retorikk og uansvarlige politisk lederskap i flere atomvåpenstater, øker risikoen for bruk av atomvåpen. I 2024 møtte vi atomvåpenstatenes opprustning og trusler med atomvåpen med en sterk global motstand mot verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Det ga resultater!

1. Flere stater sier at atomvåpen er uakseptabelt

Også i 2024 var FNs atomvåpenforbud et lyspunkt for nedrustning. Indonesia, Sierra Leone, Salomonøyene og São Tomé og Príncipe ratifiserte forbudet og styrket med det normen mot atomvåpen.

I mars møtes statspartene i New York for å jobbe videre med å styrke arbeidet for en verden uten atomvåpen. Les mer om møtet i mars hos ICAN internasjonalt.

2. Flere norske organisasjoner tar avstand fra atomvåpen

ICAN Norge vokser stadig, og med det ber flere og flere norske organisasjoner regjeringen om å ta Norge inni FNs atomvåpenforbud. I 2024 ble Norsk Arbeidsmandsforbund, Legens Klimaaksjon, Fellesrådet for Afrika og Internasjonal Dugnad med på laget!

3. Byer og kommuner verden over tar ansvar i kampen mot atomvåpen

Når nasjonale politikere ikke tar ansvar, tar lokalpolitikere verden over saken i egne hender. Hele 123 nye byer og kommuner, i alt fra India til Norge, ba i 2024 sine regjeringer slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I Spania og Italia nådde tallet over 100.

I Norge ble seks nye kommuner med: Steigen, Suldal, Stavanger, Nesna, Dønna og Saltdal. Med det har hele 84 kommuner bed regjeringen slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Her kan du se om din kommune er med, og hvordan du eventuelt kan oppfordre lokalpolitikerne til å støtte ICAN Cities Appeal.

4. Flere finansinstitusjoner trakk seg ut av atomvåpenindustrien!

Vi fortsetter å se at normen mot atomvåpen påvirker finansinstitusjoner. Vårt eget oljefond solgte seg ut av 3 selskaper grunnet selskapenes involvering i produksjon av atomvåpen.

5. Ny ekspertgruppe skal forske på konsekvensen av atomkrig

Under FNs generalforsamling stemte et stort flertall, inkludert Norge, for å sette ned en ekspertgruppe som skal forske på konsekvensene av atomkrig og produsere en omfattende rapport.

Det finnes mye god forskning på konsekvensene av atomvåpen, har ikke foskningen blitt samlet på en helhetlig måte på 35 år. Siden 1989 har det skjedd store framskritt innen klimaforskning og vitenskapelige modelleringsverktøy. Den nye studien vil ta innover seg denne nye kunnskapen.

6. Parlamentarikere tar ansvar i kampen mot atomvåpen

Mens regjeringen fortsetter å skuffe i kampen mot atomvåpen, bretter norske stortingsrepresentanter opp ermene. Representanter for Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har alle i året som har gått vært tydelige i sin støtte til FNs atomvåpenforbud og flere har kritisert regjeringen for manglende handling.

7. 15 millioner til nytt humanitært initativ

I budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene ble det enighet om å opprette en ny post for arbeidet med atomvåpens humanitære konsekvenser på 15 millioner. Bevilgningen vil blant annet kunne brukes til å støtte vitenskapspanel i FN-regi med delfinansiering, etablering av et universitetsbasert kunnskapssenter i Norge, gjennomføring av internasjonale konferanser, og en tilskuddsordning for relevante prosjekter i Norge og internasjonalt.

Dette er første gang på mange år det kommer nye midler til arbeidet med å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

8. Internasjonalt har flere store aviser satt fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen

Denne sterke serien i New York Times og denne lederen i The Guardian er blant artiklene som fortjener hederlig omtale.

9. Nye samarbeidspartnere setter søkelys på de humanitære konsekvensene av atomvåpen

Sammen med Cultura Bank satt vi søkelys på budskapet fra årets fredsprisvinnere: atomvåpen må avskaffes og alle stater må slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Se kampanjen her.

10. Årets høydepunkt: De overlevende i Nihon Hidankyo fikk Nobels fredspris 2024

Fredag 11. oktober ble det klart at Nobels fredspris 2024 tildeles Nihon Hidankyo for deres innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.

Vi feiret vinnerne med handling; en uke full av arrangementer og med et tydelige krav til våre folkevalgte om å lytte til hibakushaenes budskap.

“Vårt dypeste ønske som overlevende etter atombombene er at menneskeheten vil forkaste en avskrekkingspolitikk som forutsetter både eksistens og bruk av kjernefysiske våpen, til fordel for en verden der ingen tillates å ha slike våpen.  [...] Derfor ber jeg om at alle i hele verden må delta i samtalen om hvordan vi kan avskaffe kjernefysiske våpen, og at vi alle må kreve handling fra myndighetene våre for å nå dette målet.”

Terumi Tanaka, medleder i Nihon Hidankyo, i sitt Nobelforedrag.

Gratulerer til Nihon Hidankyo med en svært fortjent pris!

Støtt innsatsen mot atomvåpen i 2025

I august 2025 er det 80 år siden atomvåpen ble brukt mot Hiroshima og Nagasaki, og verden har levd 80 år i skyggen av den eksistensielle trusselen atomvåpen utgjør. Nok er nok. Hjelp oss å løfte atomvåpensaken enda høyere på agendaen og få Norge til å ta avstand fra verdens verste masseødeleggelsesvåpen.