Pressemelding: FNs atomvåpenforbud er fem år 22. januar 2026

Pressemelding: FNs atomvåpenforbud er fem år 22. januar 2026

22. januar 2026 er det fem år siden FNs atomvåpenforbud, den første internasjonale avtalen som forbyr alle atomvåpen, trådte i kraft og atomvåpen ble forbudt etter internasjonal lov. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er FNs atomvåpenforbud viktigere enn noensinne. 

- “FNs atomvåpenforbud har styrket normen mot atomvåpen, og endret forventninger og politikk, det gjør oss alle tryggere,” sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge

- “Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser at det ikke finnes forsvarlige atomvåpenstater eller trygge hender for masseødeleggelsesvåpen. Norge bør bli med flertallet, styrke normen mot atomvåpen og slutte seg til FNs atomvåpenforbud”, fortsetter Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge. 

FNs atomvåpenforbud forbyr alle aktiviteter relatert til atomvåpen, inkludert bruk, besittelse, utvikling, testing og trusler om bruk. Stater som i dag besitter atomvåpen og velger å slutte seg til avtalen, forplikter seg til en verifiserbar og irreversibel demontering av sine atomvåpenarsenaler.

Mennesker i sentrum

Vitnesbyrd og erfaringer fra overlevende etter atomvåpenangrepene mot Hiroshima og Nagasaki og fra lokalsamfunn berørt av atomvåpenstatenes over 2000 prøvesprengninger har vært og er i kjernen i FNs atomvåpenforbud. Traktaten inneholder positive forpliktelser som skal sikre ofrene anerkjennelse, medisinsk oppfølging og miljømessig opprydding.

- “Det er umulig å bygge beredskap mot atomvåpen, ved å sette levde liv og erfaringer i sentrum, har FNs atomvåpenforbud brakt realisme inn i debatten om atomvåpen”, sier Maja Fjellvær Thompson, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen

Forbudstraktaten ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i 2017, og trådte i kraft i 2021 etter at 50 land ratifiserte avtalen. Nå har et flertall av FNs medlemsland enten signert eller ratifisert traktaten. Akademiker, berørte samfunn, aktivister og diplomater er bare noen av gruppene som har involvert seg i arbeidet med forbudet. 

- “Konsekvensene av atomvåpen stopper ikke ved noen landegrense. Alle vil bli påvirket. FNs atomvåpenforbud demokratiserer debatten om atomvåpen og slår fast at vi alle har en rett til å delta i debatten. Dette handler om min og din sikkerhet,” sier Daniel Gudbrandsen-Farsjø, politisk rådgiver i Nei til Atomvåpen 

Kjernefysisk avskrekking utgjør en sikkerhetstrussel

Gjennom FNs atomvåpenforbud slår flertallet av verdens stater fast at trusselen om massedrap av sivile, som kjernefysisk avskrekking innebærer, ikke gjør oss tryggere. Enhver bruk av atomvåpen, enten det er resultat av en misforståelse, ulykke eller med intendert, vil føre til katastrofale humanitære konsekvenser og innebærer stor risiko for videre eskalering. 

- “FNs atomvåpenforbud forankrer debatten om atomvåpen i risikovurderinger framfor militære doktriner. Da blir konklusjonen tydelig, atomvåpen må stigmatisere og avskaffes,” sier Charlie Dougherty, daglig leder i Norges Fredsråd. 

Norge er ikke med

Norge støtter i dag opp om amerikanske og britiske atomvåpen. Det gjør vi blant annet gjennom å delta i øvelser der vi trener på å bruke disse masseødeleggelsesvåpnene i Europa, og gjennom å stemme avholdne eller mot resolusjoner som skal bidra til nedrustning i FN. 

- “Norge er blant et lite mindretall som tviholder på ideen om at vi må beskyttes av atomvåpen for å være trygge. Slik er vi med på å svekke normen mot atomvåpen og skjerme atomvåpenstatene for press om nedrustning,” avslutter Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.  

Kontakt: 

Tuva Krogh Widskjold, tlf: 48 056 660, [email protected]