Spenningen øker, atomvåpenstatene ruster opp, og faren for atomkrig er større enn under den kalde krigen. Likevel har Erna Solberg sine regjeringer nedprioritert nedrustningsarbeidet år etter år. Nå må den nye regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet rydde opp og støtte arbeidet mot atomvåpen.
Tirsdag 12. oktober la avtroppende finansminister Jan Tore Sanner fram statsbudsjettet for 2022. Til tross for at Venstre har gjort en stor innsats for å sikre nedrustningsfeltet støtte, var det lite å juble for.
I dette budsjettet er det spesielt to poster som er interessante for sivilt samfunn som jobber for at Norge skal prioritere nedrustning av atomvåpen. Det er post 118.72: Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. Og post 151.71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, utvikling og nedrustning.
Post 118.72: Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv
Det skrives lite i budsjettet om nedrustning. I stedet fokuserer regjeringen på verifikasjon og i noen grad ikkespredning. Det foreslås bevilget 15,3 mill. kroner i 2022 til denne posten. Det er samme nivå som i saldert budsjett for 2021. Men det framgår ikke hvor stor andel av denne summen som er avsatt til støtteordningen til sivilt samfunn.
Støtteordningen til sivilt samfunn videreføres, men begrenses til organisasjoner som bidrar til «økt kunnskap i den norske befolkningen om slike våpen og om norsk politikk på nedrustningsfeltet». Dette kan bety at viktige aktører for internasjonal nedrustning, som ICAN internasjonalt, ikke kan søke på ordningen.
Post 151.71: Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, utvikling og nedrustning
Den overordnende posten kuttes med 20 millioner. Regjeringen forklarer at «reduksjonen vil hovedsakelig tas av ordningen for utvikling og nedrustning». Reduksjonen i midler til arbeid med nedrustning viser den avtroppende Regjeringens tydelige nedprioritering av arbeidet mot atomvåpen.
Kuttet forklares med at det «er utfordrende å finne prosjekter som kan ODA-godkjennes.» Dersom regjeringen ønsker å prioritere nedrustningsarbeid må de prioritere atomvåpensaken også utenfor bistandsbudsjettet, og ikke la være å støtte nedrustning fordi de ikke kan putte det i «bistandspotten».
Forrige gang Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering, da også med Sosialistisk Venstreparti, prioriterte de nedrutsningsarbeidet høyt. De ga resultater. Den rødgrønne regjeringen var sentrale i å starte Det humanitære initiativet, som ledet fram til FNs atomvåpenforbud, og slik styrket den folkerettslige normen mot atomvåpen.
Skal vi lykkes med å redusere risikoen knyttet til atomvåpen, er det vesentlig at temaet er på agendaen og debatteres. Sivilsamfunnsorganisasjonene spiller en viktig rolle i å løfte disse problemstillingene i offentligheten.
En ny regjering må vise at den prioriterer kjernefysisk nedrustning, både i ord og handling. Under Støres ledelse bør Norge signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og i påvente av dette ønske den velkommen og delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten. Regjeringen bør gjøre kjernefysisk nedrustning til en diplomatisk topp-prioritet for Norge, og herunder gjenreise det humanitære initiativet på atomvåpen og støtte forskning, kunnskap og sivilt samfunnsengasjement som utfordrer status quo på atomvåpen.