Den 19. august vedtok FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning en historisk sluttrapport som anbefaler forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. ICAN Norge har vært tilstede på alle møtene til arbeidsgruppen - i februar, mai og august. Møtene har vært preget av opplysende faglige paneler, en omfattende støtte til et forbud mot atomvåpen, samt en god dose dramatikk i sluttfasen.
Opprinnelse og mandat
På FNs generalforsamling i 2015 vedtok 138 stater resolusjonen Taking Forward Multilateral Nuclear Disarmament Negotiations. I resolusjonen sto det at det skulle settes ned en arbeidsgruppe som skulle diskutere juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden. Arbeidsgruppen skulle være åpen for alle stater og sivilsamfunnet. Norge stemte avholdende til resolusjonen, men valgte likevel å delta i arbeidsgruppen.
Tre sesjoner
I løpet av tre sesjoner i februar, mai og august har omkring hundre stater vært samlet i Genève og diskutert en rekke forhold rundt atomvåpen. Hovedfokuset har vært på det eksisterende hullet i folkeretten og ønsket om å fylle det med et atomvåpenforbud. Uenigheten har ikke ligget i om det trengs et forbud, men i når et slikt forbud bør forhandles fram og hvorvidt det kan gjøres uten atomvåpenstatene. For mer informasjon om de tre sesjonene, se nettsidene til Reaching Critical Will.
Flertallet jobbet for forbudsforhandlinger i 2017
I løpet av arbeidsgruppens møter har det blitt lagt fram en rekke uttalelser og forslag som støtter å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Under siste sesjon ble det lagt fram uttalelser på vegne av til sammen 107 stater som ga sin støtte til forhandlinger i 2017. Dette var medlemmer av Den afrikanske gruppen (54 stater), Sammenslutningen av sørøst-asiatiske stater (10 stater) og Organisasjonen av latinamerikanske og karibiske stater (33 stater), i tillegg til enkelte andre stater i Asia, Stillehavet og Europa (10 stater).
Mindretallet jobbet mot forbudsforhandlinger i 2017
Statene som ikke var enige i at man bør starte forbudsforhandlinger til neste år, sto sammen om erklæringen The progressive approach. Følgende stater har sluttet seg til den: Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Estland, Finland, Hellas, Tyskland, Tyrkia, Ungarn, Italia, Japan, Kroatsia, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia og Spania. Uttalelsen har blitt kraftig kritisert av andre stater og av sivilsamfunnet fordi den kun foreslår tiltak som allerede er vedtatt, men der gjennomføringen svikter. Det er ingen ting i veien med tiltakene, men vi kommer oss ikke videre ved å bare vedta dem på nytt. Les mer i Tim Wrights artikkel The not so progressive approach.
Forhandlinger og avstemning
Målet med arbeidsgruppens siste sesjon var å bli enige om en felles sluttrapport som skal oversendes FNs generalforsamling. Dette ble en krevende prosess på grunn av splittelsen mellom de som ønsket å anbefale forhandlinger om et forbud til neste år, og de som motsatte seg dette. Den 16., 17. og deler av 19. august foregikk forhandligene bak lukkede dører, noe som gjorde det vanskelig for sivilsamfunnet å følge prosessen.
Kl. 16:00 den 19. august var statene endelig klare til å vedta rapporten i plenumsmøtet, etter flere forsinkelser. Australia ba om ordet og sa at de avviste rapporten på vegne av 14 stater (Australia, Albania, Polen, Bulgaria, Ungarn, Italia, Belgia, Slovenia, Romania, Latvia, Estland, Tyrkia, Litauen og Sør-Korea). Til alles store overraskelse ba også Australia om en avstemning over rapporten. Da sa Guatemala at hvis det skal stemmes over rapporten, ønsket de å foreslå en endring i teksten.
Møtet ble utsatt, og statene møttes igjen kl. 18:00 for å stemme. Først ble det stemt over Guatemalas forslag om å endre teksten. 62 stater stemte for Guatemalas forslag. 27 stemte mot, mens 8 avsto fra å stemme. Norge var blant statene som stemte mot. Med Guatemalas forslag ble teksten enda tydeligere på at arbeidsgruppen anbefaler forbudsforhandlinger i 2017.
Slik var teksten statene opprinnelig hadde forhandlet fram (forskjellene på de to versjonene er uthevet):
Slik ble teksten med Guatemalas endringsforslag:
Så var tiden kommet for å stemme over selve rapporten, da med Guatemalas endring inkludert. Rapporten ble vedtatt med 68 stemmer. 22 stemte mot og 13 avsto fra å stemme, blant dem Norge. Sammen med Nederland, ga Norge uttrykk for at de ville ha stemt for rapporten med den opprinnelige teksten.
Grunnen til at relativt få stater stemte over rapporten, var at mange stater hadde gått for dagen da avstemningen skjedde eller at de ikke var tilstede den dagen. Det er et utbredt problem for utviklingsland at man ikke har nok ansatte til å dekke alle møter i FN. Kun 68 stater stemte for rapporten, men 107 stater hadde i løpet av arbeidsgruppens siste sesjon gitt uttrykk for sin støtte til å starte forhandlinger i 2017.
I etterkant av møtet har Australia blitt kraftig kritisert for å forsøke å ødelegge for statene som jobber for et atomvåpenforbud. Det skal ha vært Australias utenriksminister Julia Bishop som ga direkte instruks om å kreve avstemning. Les mer i The Guardians artikkel Australia attempts to derail UN plan to ban nuclear weapons.
Resultat
Til tross for en uventet avstemning som skapte en dramatisk avslutning på siste sesjon, ble møtet avsluttet med stormende applaus. Statene som ønsker å forby atomvåpen og sivilsamfunnet var strålende fornøyd med resultatet. Nå vil rapporten oversendes FNs generalforsamling og danne grunnlaget for en resolusjon det skal stemmes over i oktober. Alt ligger til rette for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Om det blir en prosess innenfor eller utenfor FN-systemet gjenstår å se. Det viktige er at flertallet av verdens stater har gitt et tydelig signal om at tiden er inne for å starte forhandlinger.
Leder av ICAN, Beatrice Fihn, holdt ICANs avsluttende innlegg hvor hun slo fast: "We are clear that the strong support for negotiations on a treaty banning nuclear weapons expressed by the majority of states in this forum provides the necessary impetus and foundation for negotiations to commence in 2017. We expect a mandate for such negotiations to be adopted this year – and that all states who are committed to preventing the devastating humanitarian risks and consequences of nuclear weapons will work together to prohibit and eliminate them, with the urgency that this demands."
Norges rolle
Norge hadde noen konstruktive bidrag i løpet av arbeidsgruppens tre sesjoner. I denne uttalelsen sa Norge blant annet "A world without nuclear weapons will have to be regulated by a legally binding framework, which should include a comprehensive prohibition on possession, production, transfer and use." Den samme uttalelsen gjør rede for atomforliket vedtatt av Stortinget som sier at regjeringen skal jobbe for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden uten atomvåpen.
Imidlertid ble det flere ganger gjort klart at Norge sto sammen med landene som jobbet mot å starte forhandlinger om et forbud i 2017. Norge tilsluttet seg The progressive approach i mai og var med på uttalelsen Tyskland holdt i siste sesjon. I sistnevnte uttalelse ble det sagt at man ikke kunne støtte setningen om å starte forhandlinger til neste år.
Det er svært kritikkverdig at Norge har jobbet mot en anbefaling om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. Det internasjonale nedrustningsdiplomatiet har stått i en fastlåst situasjon i alt for lang tid. Det er bred enighet om at vi trenger et forbud som grunnlag for gjensidig nedrustning. Norge kunne vært et foregangsland, men velger å motarbeide kreftene som jobber for dette.
I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet om FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning står det: "For å nå målet [om en verden uten kjernevåpen] må også kjernevåpenstatene delta i arbeidet med det rettslige rammeverket og arbeidet må skje innenfor Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser. De politiske forutsetningene for dette er ikke til stede nå, og vi kan derfor ikke støtte forslag om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen allerede neste år, sier Hattrem."
For det første: Det er ingen som er uenig i at det hadde vært best om atomvåpenstatene var med på å forhandle fram et forbud mot atomvåpen. Problemet er at de ikke ønsker det. Ingen atomvåpenstater har deltatt i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning. Atomvåpenstatene viser ingen vilje til å oppfylle forpliktelsene de har i henhold til Ikkespredningsavtalen om å gradvis ruste ned. Verdenssamfunnet har ventet på at atomvåpenstatene skal gå foran. Når det ikke skjer, må de atomvåpenfrie statene gå foran hvis noe skal bli gjort.
For det andre: Å forhandle fram en avtale som forbyr atomvåpen vil utvilsomt skje innenfor Ikkespredningsavtalens forpliktelser. Faktisk vil det bidra til å oppfylle avtalens artikkel seks som forplikter atomvåpenstatene til å ruste ned.
For det tredje: Jo, de politiske forutsetningene er tilstede. 107 stater har akkurat erklært at de anbefaler at FNs generalforsamling innkaller til en konferanse for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen til neste år. En mer solid politisk forutsetning skal man lete lenge etter.