Statens pensjonsfond utland står på verstinglisten over de som investerer i atomvåpen. Det kan vi lese i årets utgave av rapporten «Don’t bank on the bomb». Finansdepartementet og Etikkrådet har sovet i timen. Investeringer er ingen nøytral aktivitet. Inntil pensjonsfondet trekkes ut av atomvåpenselskapene, bidrar Norge finansielt til å produsere, vedlikeholde og modernisere atomvåpen
27. mars 2017 starter første forhandlingsrunde om et forbud mot atomvåpen i FN. Banker, fond og forsikringsselskaper bør gjøre seg klare. Det er forventet at en slik avtale vil gjøre det ulovlig for tilsluttede stater å utvikle, produsere, teste, lagre, transportere, bruke og true med bruk av atomvåpen. Og mest relevant i denne sammenheng: det vil bli ulovlig å investere i atomvåpen.
Selv om Norge skulle velge å stå utenfor en slik avtale, vil et folkerettslig forbud mot atomvåpen ha normdannende konsekvenser for Norge. Det vil ytterligere stigmatisere enhver befatning med slike våpen. Et klart flertall i befolkningen ønsker at atomvåpen forbys. Det gir seg selv at folk heller ikke ønsker at vår felles nasjonalformue brukes til å utvikle nye masseødeleggelsesvåpen.
Alle de ni atomvåpenstatene moderniserer sine atomvåpenarsenaler, noe de bruker store pengesummer på. Det er statene selv som setter sammen atomvåpnene før de lagres eller settes i beredskap. Kommersielle selskaper bidrar med enkeltdeler til utviklingen av atomstridshodet, samt til utvikling og produksjon av utskytningsplattformer og missiler designet for atomvåpen. Den nyeste utgaven av «Don’t bank on the bomb» peker på 27 slike selskaper.
Den internasjonale rapporten «Don’t bank on the bomb» utgis årlig av fredsorganisasjonen Pax og Kampanjen for et forbud mot atomvåpen, ICAN. I følge den har Statens pensjonsfond utland investeringer i ni selskaper som bygger og vedlikeholder atomvåpenkapasiteten i USA, Storbritannia, Frankrike og India.
Tre av disse selskapene, AECOM, Fluor og Huntington Ingalls, produserer tritium, en nødvendig ingrediens i alle hydrogenbomber. Fire andre selskaper, BAE Systems, Engility Holdings, Leonardo-Finmeccanica og MOOG, bidrar i utviklingen av Minuteman III, et landbasert missil som kan bære opp til tre atomstridshoder. BAE Systems og MOOG bidrar i tillegg til det sjøbaserte missilet Trident II som kan bære opptil åtte stridshoder.
Det åttende selskapet, Larsen & Toubro, bidrar til det indiske atomvåpenarsenalet ved å utvikle bakke-til-luft-missiler som kan bære atomvåpen. Dette er en spesielt kontroversiell investering fordi India står utenfor Ikkespredningsavtalen, og fordi konflikten mellom India og Pakistan regnes som en av de farligste kjernefysiske situasjonene vi har. Det niende selskapet er Thales som bidrar til å produsere M51-missilet designet for atomvåpen i den franske marinen. Missilene kan bære ti atomstridshoder.
Statens pensjonsfond utland har lenge hatt etiske retningslinjer mot å investere i atomvåpen. Imidlertid har Etikkrådet presisert at ekskluderingsprinsippet ikke gjelder når selskapene produserer komponenter eller våpensystemer som kan brukes både til kjernefysisk og konvensjonell krigføring. Selskaper som bidrar til produksjon av atomvåpen og utskytningssystemer til atomvåpen, slipper altså unna fordi delene de lager også kan brukes til konvensjonelle våpen.
Det finnes en enkel løsning på dette problemet for Statens pensjonsfond utland. Se til Storebrand eller DNB. Disse har retningslinjer som hindrer dem å investere i selskaper som på noen som helst måte er involvert i atomvåpen. Jo flere finansinstitusjoner som gjør som Storebrand og DNB, jo mer attraktivt blir det for selskaper å slutte å bidra til staters atomvåpenkapasitet.
Atomvåpen er en milliardindustri, og de sterke pengeinteressene er en motkraft til arbeidet for atomnedrustning. Produksjon av atomvåpen muliggjøres fordi politikere velger å satse på dem, selskaper produserer dem og finansinstitusjoner investerer i dem. Dette skjer til tross for at forskere sier at risikoen for uhell med atomvåpen er altfor stor, og beredskapsorganisasjoner sier at konsekvensene av en atombombedetonasjon vil være så enorme at de ikke vil kunne yte hjelp til de sårede.
Ansvarspulverisering er en farlig trend i vår moderne verden. Å investere litt i et selskap som lager en liten bit til et atomvåpen, kan oppleves som en bagatell. Problemet er at summen av alle de små investeringene til sammen legger grunnlaget for effektiv produksjon av verdens farligste masseødeleggelsesvåpen.