FNs generalforsamling pågår nå i New York, og i førstekomitéen for nedrustning og sikkerhet er det foreslått fire viktige resolusjoner om atomvåpen.
Bilde: Norges statsminister Erna Solberg taler til FNs generalforsamling (Fotograf: UN Webcast)
Resolusjonene har til formål å bidra til framgang innen kjernefysisk nedrustning, men det er nå klart at Norge ikke vil støtte dem. – Dette er svært alvorlig, og representerer et linjeskifte i norsk utenrikspolitikk, sier rådgiver i ICAN Norge, Sigrid Heiberg.
-Norge ledet tidligere det såkalte humanitære initiativet vedrørende atomvåpen, og har vært et foregangsland innen kjernefysisk nedrustning, forklarer Heiberg, som er til stede i New York - Etter at Børge Brende og de blåblå tok over styringen, har Norge totalt snudd i dette spørsmålet. Vi ser nå knapt et spor igjen av det viktige initiativet. Resolusjonene skal offiselt voteres over den første uken i november, og etter det vi erfarer kommer Norge til ikke til å støtte dem. Dette er oppsiktsvekkende og svært alvorlig. Tidligere allierte og sivilsamfunnsrepresentanter fra hele verden reagerer på Norges nye linje.
Stortingsflertallet slo i juni fast at de ønsker at Norge skal ta en pådriverrolle i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen, og både Arbeiderpartiet og SV har denne uken stilt spørsmål i Stortinget om hvordan Børge Brende vil følge opp dette arbeidet i FN. Kristelig Folkeparti mener at det vil være “et negativt signal overfor det humanitære initiativet dersom Norge stemmer nei til disse resolusjonene eller avstår fra å stemme”, og sentralstyret i Krf forventer at regjeringen følger opp merknader fra flertallet på Stortinget, slik det er parlamentarisk tradisjon for i Norge.
-Både svarene fra utenriksministeren, og måten Norge opptrer på her i FN, gjør det tydelig at regjeringen ikke har planer om å lytte til de folkevalgte, sier Heiberg. -I stedet går regjeringen nå direkte mot Stortingets vilje. Fra å ha vært en pådriver for nedrustning, er Norge nå blitt en bremsekloss som aktivt motarbeider framgang, sier Heiberg.
-Det er ekstra alvorlig fordi det kommer på et så avgjørende tidspunkt. Den prekære sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og det faktum at stormaktene er i ferd med å bruke enorme summer på å oppgradere sine atomvåpen, er urovekkende. Dersom vi skal unngå et nytt våpenkappløp, som under den kalde krigen, er man avhengig av at land som Norge tar ansvar og legger til rette for nedrustning. Etter at Ikke-spredningsavtalens tilsynskonferanse strandet i vår, har et flertall av verdens stater samlet seg om et humanitært løfte om å fylle hullet i folkeretten og jobbe for å forby og avskaffe atomvåpen. Det Norge nå gjør, er i praksis å stikke kjepper i hjulene for det som potensielt kan være et enormt gjennombrudd i arbeidet for kjernefysisk nedrustning – et internasjonalt forbud mot atomvåpen