FNs atomvåpenforbud

Norge på FN-møte om atomvåpen

Denne uka deltar Norge som observatør på det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud. Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen, skriver om Norges deltakelse. 

Denne uka deltar Norge som observatør på det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud. Onsdag 22. juni ga Norge sin uttalelse til møtet. Det var knyttet stor spenning til hva Norge ville si i sitt innlegg.

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i 2017, og trådte i kraft i januar 2021. Under Erna Solberg sin ledelse, boikottet Norge forhandlingene i FN, og har så langt verken signert eller ratifisert avtalen. Likevel har Norge besluttet å delta som observatør på det første statspartsmøtet til atomvåpenforbudet. 

Norge og FNs atomvåpenforbud

FNs atomvåpenforbud kom i stand etter at den forrige rødgrønne regjeringen iverksatte Det humanitære initiativet, som satte fokus på atomvåpens humanitære konsekvenser. Den første humanitære konferansen ble holdt i Oslo i 2013, etterfulgt av konferanser i Mexico og Østerrike. Under konferansen i Østerrike ble deltakerne enige om å starte arbeidet for et forbud mot atomvåpen, basert på en erkjennelse av disse våpnenes grusomme humanitære konsekvenser. På det tidspunkt hadde Norge fått en ny regjering, og trakk seg ut av den videre prosessen.

I åtte år har Norges nedrustningsarbeid vært skuffende. Det var derfor store forventninger til den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de tiltrådte høsten 2021. I regjeringsplattformen gikk ikke Norge inn for å signere atomvåpenforbudet, men sa de vil styrke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og sette fokus på de humanitære konsekvensene. Regjeringen besluttet også, som første Natomedlem, å delta på statspartsmøtene til atomvåpenforbudet.

Norge fikk kritikk fra Nato på grunn av denne beslutningen, men ikke lenge etter besluttet også Tyskland å observere møtet. Og uken før møtet, bekreftet også Natolandene Nederland og Belgia sin deltakelse. Fra før hadde Sverige og Finland sagt at de ville observere.

Den norske regjeringen har vært tydelig på at det å observere møtet ikke er et første skritt mot tilslutning, og utenriksminister Anniken Huitfeldt har flere ganger uttalt seg kritisk til forbudet.  

Norges uttalelse

På statspartsmøtets andre dag var det tid for observatørenes uttalselser. Først ut var Sverige. Det gikk et gisp gjennom salen da den svenske delegaten kom med påstand etter påstand om angivelige mangler i traktaten, og tydelig understreket at denne trakten ikke var et positivt tilskudd til arbeidet for nedrustning. 

Kontrasten kunne ikke vært større da neste taler, som representerte “Organizing Committee of Nagasaki Global Citizens Assembly for the Elimination of Nuclear Weapons” fikk ordet. Han talte på vegne av hibakushaer som overlevde atombombene over Hiroshima og Nagasaki, og ba alle verdens stater om å “ta våre liv seriøst”, og snarest mulig slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

Så var det Norges tur. Norge var representert ved spesialrepresentant Jørn Osmundsen fra Utenriksdepartementet. Norge valgte å starte med å understreke at vi alle deler målet om en verden fri for atomvåpen, og anerkjenne risikoen disse våpnene utgjør - med referanse til Russlands atomvåpen på Kola-halvøya. Deretter presiserte Norge at det å delta som observatør ikke var et første skritt mot signering av avtalen, fordi det ville være i strid med våre Natoforpliktelser. Igjen bekreftet Norge at de står fullt og helt bak Natos kjernefysiske avskrekkingspolitikk. 

Deretter anerkjente Norge at forbudet nå eksisterer, og er signert av 86 stater. Norge presiserte at de ønsker en konstruktiv dialog med alle stater for å oppnå nedrustning, og unngå polarisering. Videre anerkjente Norge atomvåpens humanitære konsekvenser og behovet for oppdatert kunnskap og fakta-basert forståelse av effektene av en atomeksplosjon. 

Det norske innlegget var langt mer positivt enn Sveriges. Norge unnlot å kritisere forbudet, som de har gjort ved flere anledninger tidligere, og valgte heller å fokusere på samarbeid, dialog og atomvåpens humanitære konsekvenser.

Sivilsamfunnets reaksjon

Vi er glade for at Norge faktisk deltar i på statspartsmøtet, og mener det norske innlegget viser at den nye regjeringen er mer konstruktiv og interessert i nedrustning enn den forrige. Likevel finner vi det trist at ikke Norge tydeligere kan ta avstand fra atomvåpen, og skissere en prosess mot tilslutning til atomvåpenforbudet. 

Under møtene i Wien har vi hørt fra ofre for prøvesprengninger og fra Hiroshima og Nagasaki, og vi har hørt fra eksperter. Alle advarer de om de forferdelige konsekvensene, og minner oss om risikoen for at det kan gå galt. Vi kan ikke fortsette å basere oss på flaks. Avskaffer vi ikke disse våpnene, kommer det en dag til å gå galt. Vi har ikke råd til å vente på “det rette øyeblikket”, eller til at debattklimaet er bedre. Arbeidet med å avskaffe atomvåpen må starte nå, og Norge burde støtte fullt opp om dette. 

Her er noen kommentarer fra norske organisasjoner til stede i FN-bygningen i Wien, der møtet finner sted.

- Vi er veldig glade for at Norge er tilstede og slik anerkjenner viktigheten av FNs atomvåpenforbud og det stigmaet mot atomvåpen forbudet skaper, sier Tuva Widskjold, koordinator i ICAN Norge.

- I sitt innlegg gjentok Norge formuleringen fra Hurdalserklæringen, der de skriver at de vil øke fokuset på atomvåpens humanitære konsekvenser, men så langt har vi ikke sett noen nye initiativer i denne retning. Det er på tide at Norge nå konkretiserer disse forpliktelsene, sier Anja Lillegraven, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen.

- Norge kaller Russlands retorikk om atomvåpen hensynsløs og farlig. Det er bra, men dersom vi fortsetter å basere vår sikkerhet på enkeltlederes velvilje til å ikke bruke atomvåpen, vil vi havne i lignende situasjoner igjen. Norge må ta avstand fra atomvåpen, uansett hvem det er som besitter disse masseødeleggelsesvåpnene, fortsetter Widskjold.

Å slutte seg til forbudet vil være uforenelig med vårt Natomedlemskap, sa Jørn Osmundsen i sitt innlegg.

- Norge må slutte å gjemme seg bak Nato. Det er mulig å slutte seg til forbudet som medlem av Nato. Det krever bare politisk mot. Etter å ha hørt en tredjedel av alle verdens stater forplikte seg til å avskaffe atomvåpen, håper vi Norge snart vil finne frem motet og ta konkrete steg frem mot signering og ratifisering av FNs atomvåpenforbud, sier Nina Pedersen, daglig leder i Nei til Atomvåpen.

- Dersom Norge går foran i Nato og signerer forbudet, er jeg sikker på at flere Natoland vil følge etter. Vi så det da Norge besluttet å observere statspartsmøtet. Først fikk de kritikk, men det tok ikke lang tid før andre medlemsland i Nato fulgte etter, sier Anja Lillegraven. 

- Vi er glade for at den nye regjeringen viser at de ønsker mer enn den forrige når det kommer til nedrustning og avskaffelse av atomvåpen. Det er likevel fortsatt en vei å gå dersom Norge faktisk ønsker å gjøre alvor av målet om en verden uten atomvåpen. Vi ser fram til samarbeid for å nå det målet, sier Tuva Widskjold.  

 

Foto: Det var stor medieinteresse da Jørn Osmundsen holdt Norges innlegg under statspartsmøte.