Har Norges uttalelser i FN blitt svakere siden i fjor? Norge avviser atomvåpenforbudet. Er det atomvåpenforbudet som er problemet, eller henger Norges posisjon på forbudet sammen med en manglende vilje til å kritisere atomvåpenlandene?
Sara Nes fra Nei til Atomvåpen fulgte NPT-samtaler både i 2018 og 2019 og har sett ekstra nøye på Norges uttalelser. Les hennes kommentarer her:
I 2018 ble bekymring for humanitære konsekvenser av atomvåpen nevnt i det nordiske innlegget som noe som bandt de nordiske landene sammen på tross av forskjellige oppfatninger om atomvåpenforbudet. Norge nevnte i to av sine innlegg humanitære konsekvenser som en grunn til å redusere risikoen for at atomvåpen blir brukt. I år er formuleringen om humanitære konsekvenser og risiko gjentatt i ett av innleggene. I det nordiske innlegget er ordet humanitære konsekvenser tatt ut, og erstattet med en formulering om at vi må gjøre alt for å unngå "ødeleggelsen som ville skade menneskeheten" dersom atomvåpen blir brukt. Er det et skritt bort fra det humanitære initiativet? Til sammenligning utbroderer Costa Rica i sin uttalelse om atomvåpens konsekvenser for helse, miljø, klima, matsikkerhet, og nevner konferansene i Oslo, Nayarit og Wien.
I 2018 hadde det nordiske innlegget språk om kjønn og inkludering. Innlegget sa at kvinner har blitt utestengt alt for lenge, og en mer likestilt debatt er ikke softere, men smartere. Det var ikke noe om at atomvåpen uproporsjonelt påvirker kvinner og urfolk. I år er teksten om kjønn betydelig utvannet, og sier bare at vi trenger mer variert og likestilt deltakelse, uten å nevne kjønn som et kriterium i det hele tatt. Norge hadde ikke språk om kjønn i egne uttalelser i fjor, men i år har Norge et eget sidearrangement om kjønnsbalanse i rustningskontroll. Sideeventet om Oslo Nuclear Project hadde tre kvinner i panelet. Spørsmålet er likevel ikke bare om at kvinner deltar og sier det samme som menn. Problemet med at enkelte synspunkt systematisk blir ignorert og latterliggjort, forblir.
I 2018 uttrykte Norge bekymring over atomkappløp, og understreket at atomvåpenland har forpliktet seg til total eliminering av sine atomarsenaler. Det nordiske innlegget uttrykte bekymring over at atomvåpen blir viktigere i sikkerhetsdoktriner. I år begrenser Norges bekymring seg til Russlands brudd på INF-avtalen, Nord-Koreas atomvåpen- og missilprogram og Irans testing av missiler. Mens det nordiske innlegget beklager at USA trakk seg ut av Iran-avtalen, oppmuntrer det norske innlegget alle land til å implementere avtalen, men uten å nevne at det var USA som trakk seg ut. Mitt inntrykk er at vi beveger oss over i en ensidig fordømmelse av atomaktiviteter i land som USA ikke liker.
Det aller mest alvorlige er at Norges innlegg ikke klarere sier fra om at atomvåpen er illegitime. Mange andre land har sterke innlegg om at atomvåpen utgjør en trussel for menneskehetens overlevelse, og at enhver bruk av atomvåpen ville utgjøre en forbrytelse mot menneskeheten. En rekke land sa tydelig ifra om at vi ikke kan akseptere at atomvåpenland løper fra sine forpliktelser. Norge begrenser seg til en formulering om at vi er forpliktet til å arbeide for en verden uten atomvåpen.
Norge er ett av landene som prøver å finne feil med atomvåpenforbudet. Selv om sivilsamfunnet har finansiert flere studier som sier det motsatte, insisterer den norske regjeringen på at det mangler viktige ting på verifikasjon og og kontrollmekanismer, og vakler i om atomvåpenforbudet er i strid med NPT. Med slike forbehold, kunne det være interessant å prøve å finne ut om det virkelig går an å være tøff mot atomvåpenlandene uten å støtte atomvåpenforbudet. Men uttalelsene på NPT-samtalene taler sitt tydelige språk. Landene som støtter atomvåpenforbudet er gjennomgående mye tøffere og tydeligere i sin fordømmelse av atomvåpen og atomvåpenlandenes brutte løfter, enn land som Norge og Japan, som mener å få beskyttelse fra USAs atomvåpen.
Norge er opptatt av dialog med atomvåpenlandene. Dialog og forhandling er veldig bra. Men det forutsetter at begge har litt rett. Det er ikke riktig å inngå forhandlinger om hvorvidt atomvåpen er akseptable, litt akseptable eller uakseptable. Norge må ta et tydelig standpunkt mot atomvåpen. Ellers er vi en del av problemet, ikke løsningen.