Historisk FN-vedtak
FNs aller første resolusjon fra 1946 gikk inn for full avskaffelse av atomvåpen. 70 år har gått, og FN har ikke lyktes med å gjennomføre dette vedtaket.
FNs aller første resolusjon fra 1946 gikk inn for full avskaffelse av atomvåpen. 70 år har gått, og FN har ikke lyktes med å gjennomføre dette vedtaket.
Denne høsten har det imidlertid skjedd noe som kan bli et avgjørende steg på veien mot målet om en atomvåpenfri verden. 27. oktober vedtok nemlig flertallet av FNs medlemsland å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Resolusjonen L. 41 Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations fikk støtte fra et overveldende flertall i FNs førstekomite for nedrustning og internasjonal sikkerhet. Veien fram mot avstemningen var imidlertid full av utfordringer. Atomvåpenstatene jobbet hardt for å minimere støtten til resolusjonen, mens en rekke atomvåpenfrie stater og et samlet sivilsamfunn jobbet kanskje enda hardere for å sikre støtten.
Under det siste møtet i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i august i år ble det klart at flertallet av verdens stater ønsker å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen til neste år. Det første utkastet til resolusjonen som foreslår forhandlinger om et atomvåpenforbud ble lagt frem den 28. september av Østerrike, Irland, Mexico, Brasil, Nigeria og Sør-Afrika. Resolusjonen har etter hvert blitt omtalt som den viktigste nedrustningsresolusjonen på FNs 71. Generalforsamling.
Årets møte i FNs førstekomité varte fra 3. oktober til 2. november. ICAN jobbet i denne perioden systematisk opp mot statene for å få flest mulig til å stemme ja. En liten gruppe aktivister fra ulike organisasjoner snakket med over 160 stater i alt. ICANs tre ansatte fra kontorene i Genève og Melbourne koordinerte det hele gjennom daglige morgenmøter i FN-bygningen. Det er ingen tvil om at det internasjonale sivilsamfunnet var avgjørende for å sikre den brede tilslutningen som resolusjonen fikk.
Debatten om resolusjonen foregikk i FN-bygningens konferanserom fire. Der argumenterte statene for sine ståsteder, og sivilsamfunnet fikk legge fram sine synspunkter. Et viktig høydepunkt var innlegget til Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Visepresident Christine Beerli oppfordret alle stater til å støtte oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen. –Et forbud mot atomvåpen er en uunnværlig byggestein for å nå det universelle målet om en verden fri for atomvåpen, slo hun fast.
Like før avstemningen ble det kjent at USA hadde sendt et brev til sine NATO-allierte for å presse dem til å stemme nei til resolusjonen. Saken ble blant annet dekket av NRK Dagsrevyen 24. oktober, hvor våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, Grethe Østern, uttalte: -Jeg syns det er uakseptabelt at USA legger press på små stater til å være med å stoppe en FN-ledet prosess for å forby atomvåpen. Det Børge Brende gjør når han støtter USA i dette, er å støtte USA i en kamp for å bevare atomvåpen som lovlige og legitime våpen. Det er en svært risikabel sikkerhetspolitikk.
Det er ikke vanlig at resolusjonsvedtak i førstekomiteen får applaus, men det skjedde da resolusjonen for et forbud mot atomvåpen ble vedtatt. Den stormende applausen og jubelen var et tydelig tegn på hvor velkomment dette vedtaket er. Resolusjonen fikk 57 medforslagsstillere. 123 stater stemte for. 38 stemte mot. 16 stemte avholdende. De fleste atomvåpenstatene og NATO-allierte stemte mot. Nederlands regjering valgte imidlertid å stemme avholdende etter sterkt press fra parlamentet. Atomvåpenstatene som ikke stemte nei, var Nord-Korea, som stemte ja, samt Kina, India og Pakistan, som stemte avholdende. Blant statene i Afrika, Latin-Amerika, Sørøst-Asia og Stillehavet, som er med i atomvåpenfrie soner, var støtten til resolusjonen overveldende. Se den detaljerte oversikten over stemmegivningen her.
«Dagens avstemning demonstrerer tydelig at majoriteten av verdens stater mener at et forbud mot atomvåpen er nødvendig, gjennomførbart og at det haster», uttalte leder av ICAN Beatrice Fihn. Vedtaket ble en nyhetssak over hele verden. I Norge ble avstemningen toppsak på NRKs nyhetssendinger, samt i en rekke andre medier. Her hjemme ble det naturlig nok lagt vekt på at Norge stemte nei. Venstres Sveinung Rotevatn og SVs Karin Andersen kritiserte utenriksministeren for nei-stemmen og argumenterte for at et forbud er nødvendig for å få til nedrustning av atomvåpen.
I resolusjon L 41 står det at det skal arrangeres to konferanser i New York for å forhandle om et forbud mot atomvåpen i 2017 – først 27. til 31. mars, deretter 15. juni til 7. juli. Videre skal det legges fram en rapport fra forhandlingene på neste års generalforsamling i FN. Går alt etter planen, får vi et forbud mot atomvåpen innen 2017 er omme.