Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som vil forårsake en enorm humanitær katastrofe dersom det brukes igjen. At det fortsatt ikke finnes noe universelt forbud mot atomvåpen blir beskrevet som et hull i folkeretten. Andre våpen som ikke skiller mellom sivile og stridende, er for lengst forbud. Forbudet mot biologiske våpen kom i 1972, forbudet mot kjemiske våpen kom i 1993, forbudet mot landminer kom i 1997 og forbudet mot klasevåpen kom i 2008.
En vanlig innvending mot atomvåpenforbud, er at et forbud ikke vil garantere for at atomvåpen avskaffes. Det er imidlertid ingen som hevder at et forbud har en slik garanti, eller at et forbud automatisk vil føre til nedrustning av atomvåpen. Imidlertid er det gode grunner til å tro at et forbud mot atomvåpen vil legge press på atomvåpenstatene og på sikt få dem til å ruste ned. For det første vil et forbud ha normdannende konsekvenser - å ha atomvåpen vil stigmatiseres. Videre vil det bli forbudt å produsere atomvåpen, investere i atomvåpenproduksjon og å frakte atomvåpen i alle statene som slutter seg til forbudsavtalen. Dette vil gjøre det langt dyrere, vanskeligere og mindre attraktivt for atomvåpentatene å fortsette å satse på atomvåpen.
Det har blitt skrevet en lang rekke brosjyrer, artikler, rapporter og kronikker som forklarer hvorfor et forbud mot atomvåpen er en avgjørende brikke for å oppnå en atomvåpenfri verden. Her er et lite utvalg:
The Logic of Banning Nuclear Weapons, Beatrice Fihn (ICAN)
The ban treaty: An interim step, but politically profound, av Joelien Pretorius (University of Western Cape)
Pathways to nuclear disarmament: delegitimising nuclear violence, Nick Ritchie (University of York)
Germany: In defense of nuclear weapons?, Leo Hoffmann-Axthelm (ICAN)
A treaty banning nuclear weapons, av Reaching Critical Will og Article 36
Banning nuclear weapons: an effective measure for disarmament, av Ray Acheson (Reaching Critical Will)