Krig er brutalt, men verdens stater har blitt enige om regler som skal opprettholde et minimum av menneskeverd for de som blir rammet av krig og konflikt. Samtlige av FNs medlemsstater har undertegnet Genevekonvensjonene av 1949 hvor det står at mennesker som ikke deltar aktivt i krigen skal beskyttes. Det gjelder krigsfanger som har overgitt seg, sårede soldater og sivilbefolkningen.
Dette humanitære prinsippet var i sin tid en av hovedbegrunnelsene for å forby biologiske og kjemiske våpen, klasevåpen og landminer. Men selv om atomvåpen utvilsomt vil ramme sivile om de blir brukt igjen, finnes foreløpig ikke et universelt forbud mot disse våpnene. Det kan imidlertid endres innen nærmeste fremtid. FN starter nemlig forhandlinger om et forbud mot atomvåpen 27. mars.
Atomvåpen er unike i sin destruktive kapasitet. Når en atombombe sprenges oppstår det intens varme (flere hundre tusen grader Celcius), en kraftig trykkbølge og store mengder radioaktiv stråling. Varmen, trykkbølgen og strålingen dreper og sårer på en rekke ulike måter. Innbyggerne i Hiroshima og Nagasaki døde blant annet av selve eksplosjonen, av brannene som oppsto, av at hus raste sammen og av gjenstander som fløy med vinden og strålesykdommer. Les mer om de medisinske konsekvensene av atomvåpen her.
Fordi atomvåpen er så enormt ødeleggende, vil det være svært vanskelig for beredskapsorganisasjoner og helsepersonell å yte hjelp til de som trenger det. Et stort antall av den bombede byens leger og sykepleiere vil selv være rammet, infrastrukturen vil være ødelagt og man skal ha flaks hvis ikke sykehusene er jevnet med jorden. I 1945 fantes det omkring 150 leger i Hiroshima. Av disse døde 65 umiddelbart, og nesten alle de andre ble skadet. På Røde Kors sitt sykehus i byen var det kun en uskadet lege, doktor Sasaki. Minst 10 000 skadde søkte hjelp på dette sykehuset. Det sier seg selv at det ble umulig for Sasaki å gi tilstrekkelig hjelp til alle.
Det lovfestede prinsippet om at sivile ikke skal angripes i krig og kunnskapen om at atomvåpen vil ramme sivile, gjør det umulig å bruke atomvåpen i tråd med internasjonal rett. Kunnskapen de humanitære konsekvensene av atomvåpen har vi hatt siden Hiroshima og Nagasaki ble bombet i 1945. De siste fire årene har imidlertid denne kunnskapen blitt vesentlig oppdatert som følge av tre humanitære konferanser i Oslo (2013), Nayarit (2014) og Wien (2014). Nå vet vi at bruk av atomvåpen i et befolket område vil ramme sivile og at det vil være umulig å yte tilstrekkelig hjelp til de sårede.
At sivile ikke er lovlige angrepsmål, er blant de viktigste argumentene til Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN). Kampanjen har 440 partnere i 100 land og leder nå sivilsamfunnets arbeid opp mot FN-forhandlingene for et forbud mot atomvåpen. Argumentet samsvarer også med Røde Kors-bevegelsens resolusjon fra 2011 som forplikter 187 nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger til å arbeide opp mot sine myndigheter for å oppnå et forbud mot atomvåpen.
Gjennom ICANs Global Week of Action 10-17 februar vil vi poste innlegg om ulike grunner til å forby atomvåpen hver ukedag.
