FNs atomvåpenforbud

FNs atomvåpenforbud trer i kraft

24. oktober ratifiserte Honduras FNs atomvåpenforbud. Med disse ratifikasjonene har 50 stater ratifisert forbudet og om 90 dager trer avtalen i kraft. 

Skrevet av Tuva Widskjold

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt av 122 stater 7. juli 2017. For at avtalen skulle tre i kraft, måtte 50 stater ratifisere forbudet. Det skjedde 24. oktober 2020. 22. januar 2020, 90 dager etter at den femtiende staten ratifiserte FNs atomvåpenforbud, trer avtalen i kraft.

Dette er en stor seier for alle som arbeider for en verden fri for atomvåpen. Forbudet skaper en ny og sterkere folkerettslig norm mot disse masseødeleggelsesvåpnene. Vi kommer sannsynligvis ikke til å se store endringer over natten, men i takt med en styrket norm kan vi anta at flere og flere trekker investeringen ut av atomvåpensindustrien og at det ikke sees på som legitimt for noen å inneha eller å true med å bruke atomvåpen.

Hva skjer når forbudet trer i kraft?

Når forbudet trer i kraft blir forbudene og forpliktelsene i avtalen gjeldene for alle stater som har ratifisert. Disse statene kalles statsparter. Artikkel 1 forbyr statsparter å utvikle, teste, produsere, overføre, oppbevare, lagre, bruke, å true med å bruke atomvåpen. Statspartene har heller ikke lov å tillate andre å stasjonere atomvåpen på deres territorium, eller å støtte, oppmuntre eller oppfordre andre stater til noen av de forbudte aktivitetene.

Innen ett år etter at forbudet har trådt i kraft, og annethvert år etter det, skal statspartene og observatørstatene møtes for å vurdere og ta avgjørelser om implementeringen av forbudet. På det første statspartsmøtet skal statspartene for eksempel bestemme tidsfrister for ødeleggelse av atomvåpen for atomvåpenstater som slutter seg til avtalen.

En av de viktigste funksjonene til folkeretten er å etablere normer og tegne opp grenser for hva vi som internasjonalt samfunn godtar. FNs atomvåpenforbud gjør nettopp det; etablerer en ny og sterkere norm mot atomvåpen, og plasserer atomvåpen i samme folkerettslige kategori som kjemiske og biologiske våpen. At forbudet nå trer i kraft er et tydelig signal om at de fleste stater i verden mener atomvåpen er utdatert, uakseptabelt og illegitimt.

Les mer om hva som skjer når forbudet trer i kraft.

   

Hva er konsekvensene for Norge?

Akkurat hvilke konsekvenser forbudet får for Norge vet vi ikke. Derimot vet vi at Norge, som alle andre stater, er del av det internasjonale samfunnet og påvirkes av hva som skjer i andre stater, av internasjonale avtaler og avgjørelser som tas i internasjonale fora. En sterkere folkerettslig norm mot atomvåpen vil dermed også påvirke politikkutformingen også i Norge. 

Hvor stor betydning forbudet får for Norge er opp til både våre folkevalgte og oss innbyggere. Du og jeg kan si tydelig ifra at det er uakseptabelt at Norge ikke er med på den globale dugnaden for å styrke normen mot atomvåpen. Les mer om hvordan du kan bidra