FAQ: Ukraina og atomvåpen
Det er mange misforståelser om de sovjetiske atomvåpnene som var utstasjonert på ukrainsk territorium under den kalde krigen. Under finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene om Ukraina og atomvåpen.
Det er mange misforståelser om de sovjetiske atomvåpnene som var utstasjonert på ukrainsk territorium under den kalde krigen. Under finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene om Ukraina og atomvåpen.
Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, var det tusenvis av tidligere sovjetiske atomstridshoder, samt hundrevis av interkontinentale ballistiske missiler og bombefly, igjen i Ukraina. Disse sovjetiske våpnene som hadde vært stasjonert på ukrainsk territorium ble Ukraina med på å overføre til Russland. Ukraina hadde aldri et eget atomvåpenarsenal, de hadde heller aldri kontroll over atomvåpnene som ble overført til Russland.
I 1992 undertegnet Ukraina, sammen med Belarus og Kasakhstan som også tidligere hadde sovjetiske atomvåpen på sitt territorium, Lisboa-protokollen, og gikk med på å slutte seg til Ikkespredningsavtalen som ikke-atomvåpenstater så snart som mulig. Ukraina sluttet seg til Ikkespredningsavtalen som en ikke-atomvåpenstat i 1994. Overføringen av alt kjernefysisk materiale tok litt tid, men innen 2001 var alle atomvåpen overført til Russland for å bli demontert og alle utskytningssiloer tatt ut av drift.
I 1994 undertegnet Russland, Storbritannia og USA Budapest-memorandumet. Ved å undertegne memorandumet forpliktet de seg til å respektere Ukrainas suverenitet, til å ikke bruke makt mot Ukrainas territoriale integritet eller uavhengighet, og til å på nytt fastslå at de ikke skal bruke atomvåpen mot stater som ikke har atomvåpen, med mindre de blir angrepet av en stat uten atomvåpen i samarbeid med en atomvåpenstat. Bruk av makt eller invasjon av Ukraina er å være i strid med dette memorandumet, men først og fremst i strid med FN-pakten, som Budapest-memorandumet er basert på.
Når en tar andre variabler inn i vurderingen, som forbud mot bruk av makt under FN-pakten eller ren flaks, er det lite historisk bevis for at besittelse eller tilstedeværelse av atomvåpen ubetinget forhindrer konflikt. Det er uklart om Ukraina ville ha vært i stand til å ta kontroll over de sovjetiske atomvåpnene, hverken teknisk eller politisk. Det vi vet er at Russland og USAs besittelse av atomvåpen ikke har forhindret krigen mellom Russland og en amerikansk alliert, eller de katastrofale humanitære konsekvensene krigen har for sivile i regionen.
Utstasjoneringen av amerikanske atomvåpen i Europa, så vel som Russlands egne kortdistansesystemer for atomvåpen designet for europeiske mål, øker risikoen for bruk av atomvåpen i regionen. Utstasjoneringen av russiske atomvåpen i andre land vil øke spenningen og øke risikoen for bruk. Folkeavstemningen i Belarus som endret grunnloven slik at Belarus ikke lenger har et mål om å være atomvåpenfritt og den russiske viseutenriksministeren Ryabakovs bemerkninger om at han ikke kunne utelukke militære utplasseringer i Cuba eller Venezuela, må fordømmes. Heldigvis vil internasjonale avtaler, som regionale atomvåpenfrie soner og FNs atomvåpenforbud, forby mange stater rundt om i verden, inkludert Cuba og Venezuela, fra å ha atomvåpen på eget territorium. Det er viktigere enn noen gang at stater som har amerikanske atomvåpen på egen jord slutter seg til FNs atomvåpenforbud og fjerner disse våpnene for å redusere risikoen for bruk av atomvåpen i Europa.
*Dette er en oversatt, og delvis endret, versjon av ICAN internasjonalt sin FAQ.