FAQ: Russlands invasjon av Ukraina og atomvåpen

Russland har truet med å bruke atomvåpen. Hva betyr det? 

• Russland og USA besitter til sammen rundt 92 % av verdens atomvåpen. Russland har over 6200 og USA har over 5500 atomvåpen.
• Både Russland og USA har over 1500 av sine atomvåpen i høy beredskap. Disse kan skytes ut på minutter.
• Putins beslutning om å øke beredskapen på russiske atomvåpen bidrar til eskalering av denne allerede farlige situasjonen og representerer en økt trussel.
• Ingen av de andre atomvåpenstatene har så langt truet med å bruke atomvåpen som svar på Russlands invasjon av Ukraina eller på Russlands økte atomberedskap. 

Bidrar atomvåpen til fred og stabilitet? Nei.

• Kjernefysisk avskrekking har ikke stoppet Russlands invasjon av Ukraina. Ved tidligere anledninger har ikke besittelse av atomvåpen forhindret angrep på stater som besitter atomvåpen. 
• Troen på kjernefysisk avskrekking – som henger igjen fra Den kalde krigen – skaper ikke fred og stabilitet; det øker sannsynligheten for fullstendig ødeleggelse.
• De fleste stater i verden har en sikkerhetsstrategi og forsvarssamarbeid med andre stater uten å besitte atomvåpen, og uten å true med å utslette millioner av uskyldige sivile.
• Hvis stater som besitter atomvåpen eller er i allianse med stater som besitter atomvåpen involverer seg i en konflikt, vil risikoen for bruk av atomvåpen øke. Ved bruk av atomvåpen er det ingen vinnere.
• Atomvåpen er nå ulovlig under internasjonal lov og våpnene er i økende grad sett på som umenneskelige og uakseptable våpen.
• Det internasjonale samfunnet må vise at å være vertskap for, gi assistanse til, besitte, bruke eller true med å bruke atomvåpen ikke vil bli tolerert. FNs atomvåpenforbud forbyr alle disse aktivitetene.
• Atomarsenalene til stater som er medlem i NATO har ikke avskrekket Russland fra å invadere Ukraina, og de har gjort statene som besitter disse våpnene sårbare for press om å ikke engasjere seg i konflikten. 
• Risikoen forbundet med "atomavskrekking" er uakseptabel for alle nasjoner.
• Jo flere atomvåpen som finnes, jo mer undergraves global sikkerhet.

Kunne krigen vært forhindret dersom Ukraina ikke hadde gitt opp sine atomvåpen da Sovjetunionen brøt sammen?

• Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 var det tusenvis av tidligere sovjetiske atomstridshoder igjen på Ukrainas territorium. Disse ble overført til Russland. Ukraina hadde aldri kontroll over de sovjetiske atomvåpnene. Ukraina hadde heller ikke et eget atomarsenal.
• Ukraina bestemte seg for å slutte seg til Ikkespredninsgavtalen som en ikke-atomvåpenstat i 1994, og før 2001 ble alle atomvåpnene som hadde vært utstasjonert på Ukrainas territorium overført til Russland for å bli demontert. I tillegg ble alle utskytningssiloene tatt ut av drift.
• Når man vurderer andre variabler, som for eksempel FN-pakten og ren flaks, finnes det lite historisk bevis på at besittelse eller tilstedeværelse av atomvåpen forhindrer konflikt. 

Hvor i Europa er det utplassert atomvåpen?

• Fem europeiske stater har amerikanske atomvåpen utplassert: Tyskland, Belgia, Tyrkia, Italia og Nederland.
• Frankrike og Storbritannia har egne atomarsenaler på henholdsvis 290 og 225 atomvåpen.
• Utplasseringen av amerikanske atomvåpen i Europa, og Russlands egne kortdistansesystemer for atomvåpen designet for europeiske mål, øker risikoen for bruk av atomvåpen i konflikter i regionen.
• Utplassering av russiske atomvåpen i andre land vil øke spenningen og risikoen ytterligere.

Hva skjer i Belarus?

• Den opprinnelige grunnloven i Belarus forpliktet landet til å være nøytralt og fritt for atomvåpen.
• Etter folkeavstemningen i mars, vil Belarus gi avkall på sin status som en atomvåpenfri stat, slik at atomvåpen kan plasseres på landets territorium.
• Grunnlovsendringen skal tilsynelatende ha blitt vedtatt med 65 % av stemmene, men siden Belarus ikke har frie og rettferdige valg kan ikke utfallet presenteres som folkets vilje.
• Belarus sin president Lukasjenko er alliert med Putin, og har uttalt at han vil la Putin utestasjonere russiske atomvåpen i Belarus dersom amerikanske atomvåpen blir utplassert i Øst-Europa.
• Denne trusselen og politikkendringen representerer et skritt tilbake for den globale innsatsen for å avskaffe atomvåpen.

Hva skjer hvis atomvåpen blir brukt av Russland eller en annen atomvåpenstat?

• Utskyting av atomvåpen kan skje ved uhell, eller som en planlagt handling. I en konflikt kan det være vanskelig å opprettholde kontroll og oversikt, og eskalering kan være rask og uforutsigbar. Resultatet kan bli svært ødeleggende.
• Enhver bruk av atomvåpen, uansett hvem som bruker dem, vil ha katastrofale konsekvenser. Noen av dagens atomvåpen er hundrevis av ganger kraftigere enn atombomben som ble sluppet over Hiroshima. Millioner av mennesker ville bli drept umiddelbart og flere ville dø av skader i de påfølgende dagene og ukene. Å gi medisinsk hjelp til de skadede ville være nesten umulig. 
• Hvis en stat svarte på bruk av atomvåpen med å skyte ut egne atomvåpen, ville de katastrofale konsekvensene mangedobles. Det vil kunne føre til en fullskala atomkrig og potensiell ødeleggelse av planeten vår.
• Lederne for alle de ni atomvåpenstatene har på forskjellige tidspunkter sagt at de vil bruke atomvåpnene sine. Dette er uakseptabelt. Vi må avskaffe alle atomvåpen. 

Hvilke stater har atomvåpen?

• Russland (6,255), USA (5,550), Kina (350), Frankrike (290), Storbritannia (225), Pakistan (165), India (156), Israel (90), Nord-Korea (40-50)
• I tillegg har Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia amerikanske atomvåpen utplassert på deres jord. 

Hva er rollen til FNs atomvåpenforbud? 

• Flertallet av verdens stater er atomvåpenfrie og støtter ikke andre staters besittelse eller trusler om bruk av atomvåpen.
• Statspartene til FNs atomvåpenforbud har forpliktet seg til aldri å besitte atomvåpen, ha andre staters atomvåpen utplassert, true med å bruke eller bistå med bruk av atomvåpen. Dette er en anerkjennelse av at atomvåpen er umenneskelig og uakseptabelt, og en anerkjennelse av de katastrofale humanitære konsekvensene og ødeleggelsene som vil være resultat av bruk av atomvåpen. 
• Sammen med regionale atomvåpenfrie soner og Ikkespredningsavtalen, er FNs atomvåpenforbud et viktig verktøy for å skape internasjonalt nedrustningspress på alle stater med atomvåpen.
• Norges regjering har gjennom en resolusjon i FN med rette fordømt Russlands trusler om bruk av atomvåpen fremsatt av president Putin, men Norge har enda ikke sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Norge har en egen forsvarspolitikk som bygger på amerikanske atomvåpen og støtter USAs bruk av atomvåpen på Norges vegne. Norge bør avslutte denne dobbeltmoralen ved å snarest mulig ta avstand fra "utvidet kjernefysisk avskrekking" og slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

*Dette er en oversatt, og delvis endret, versjon av ICAN Australias FAQ.

Foto: www.kremlin.ru