Tirsdag 12. mai avholdt Utenrikskomiteen en åpen høring i saken om atomvåpenforbud. Etter at flere stortingspolitikere fra Senterpartiet, SV og Venstre gikk sammen om å fremme et representantforslag i mars, har debatten om Norges rolle i arbeidet for atomnedrusting gått høyt.
Det ble tidlig klart at både flertallet av partiene og av de folkevalgte representantene støtter et forbud, og ønsker at Norge skal arbeide aktivt mot dette målet. Desverre er utenriksministeren ikke enig. Børge Brende har sagt ved flere anledninger at regjeringen støtter "målet om en verden uten atomvåpen", men "det politiske grunnlaget for et forbud mot kjernevåpen er imidlertid ikke nå tilstede". Regjeringen vil derfor ikke støtte et forbud på nåværende tidspunkt. I tillegg vil det, i følge Brende, være i strid med våre forpliktelser som NATO-medlem. Spørsmålet er nå om Stortinget våger å presse Regjeringen i denne saken.
Samstemt ekspertpanel: Norge kan og bør jobbe for et forbud
Førti minutter var satt av til høringen på tirsdag, og alle deltakerne var tydelige i sin beskjed til de folkevalgte: et internasjonalt forbud mot atomvåpen er nødvendig, og Norge kan og bør støtte prosessen for et slikt juridisk intstrument.
Første taler var Dr. Patricia Lewis, direktør for International Security Research ved Chatham House i London, og ekspert på risikoanalyse. Hun forklarte komiteen hvordan de nye bevisene som er fremkommet de siste årene har endret forståelsen av risikoene tilknyttet kjernevåpen. -Så lenge disse våpnene eksisterer, finnes det en reell risiko for at de blir brukt, sa Lewis. -Frem til alle atomvåpen er avskaffet, er det akutt behov for at politiske beslutningstakere og det militære gjør alt de kan for å redusere risikoen for en atomvåpendetonasjon. Blant annet bør det iverksettes tiltak som forlenger beslutningstiden, spesielt i kriser, tiltak for som utvikler og styrker tilliten mellom stater; avstå fra store militære øvelser i tider med økt spenning; et bredere sett av beslutningstakere bør involveres i krisetider; og det trengs økt bevissthet og opplæring om effektene av atomvåpen. Spesielt viktig er det, i følge Lewis, å utfordre eksisterende doktriner og benytte enhver anledning til å forby atomvåpen på globalt nivå.
Cecilie Hellestveit, seniorrådgiver ved International Law and Policy Institute (ILPI), snakket om atomvåpen i henhold til internasjonal lov. Hun forklarte at det er mange regler, traktater og lover som regulerer produksjon av atomvåpen, lagring, testing, bruk osv. Hun nevnte de mange atomvåpenfrie sonene som eksempler på regionale forbud, og forklarte at hvis man tar internasjonal humanitærrett og miljørett i betraktning, er det vanskelig å forestille seg noen som helst bruk av atomvåpen som ville være lovlig. Likevel er det slik at mens andre masseødeleggelsesvåpen er kategorisk forbudt, er det ingen traktat som spesifikt forbyr atomvåpen. I følge ILPIs syn, ettersom alle parter til NPT er forpliktet til å forfølge effektive tiltak for nedrustning, ville det være naturlig at Norge anerkjenner at det finnes et hull i folkeretten, og arbeider for en avtale som forbyr atomvåpen.
Norge kan spille en nøkkelrolle
Leder av ICAN internasjonalt, Beatrice Fihn, snakket på vegne av den globale kampanjen med over 400 medlemsorganisasjoner, hvorav 50 i Norge. Hun informerte komiteen om utviklingen av den humanitære initiativet, og fremhevet hvordan dette initiativet, startet av Norge, har blitt den mest lovende bevegelsen for atomnedrustning på flere år. - Vi har nå en unik mulighet til å bryte den fastlåste situasjonen og endre måten vi oppfatter atomvåpen for alltid, sa Fihn. -Det nye fokuset på de humanitære konsekvensene av atomvåpen gjør at vi har begynt å se på disse våpnene som det de faktisk er: umenneskelige og uakseptable masseødeleggelsesvåpen. Det leder oss direkte til den konklusjonen at å forby atomvåpen er det neste riktige steg å ta.
Fihn oppdaterte komiteen om hva som skjer på NPTs tilsynskonferanse, og forklarte hvordan Norges manglende støtte til Austrian Pledge og Arbeidsdokument 30 skaper tvil blant andre progressive stater og tidligere allierte, om hvor engasjert Norge egentlig i arbeidet for humanitær nedrustning. –Som part til NPT, er Norge forpliktet til å jobbe for effektive tiltak for kjernefysisk nedrustning, forklarte Fihn. –Som en leder innen humanitær nedrustning og medlem av NATO, kan Norge spille en nøkkelrolle ved å utvikle det humanitære initiativet til konkrete og praktisk skritt for atomnedrustning. Ved å arbeide for et forbud mot atomvåpen, vil Norge ikke bare oppfylle sine nasjonale forpliktelser i henhold til NPT, men også oppfordre andre NATO-land til å redusere avhengigheten av atomvåpen i sin sikkerhetspolitikk og oppfylle sine egne forpliktelser. Å forby atomvåpen kan være den mest effektive måten for Norge å bidra til en verden fri for atomvåpen, sa Fihn.
Tydelig oppfordring fra Røde Kors
Røde Kors var representert ved Knut Sverre og Preben Marcussen, som forklarte hvordan Røde Kors har advart om virkningene og farene ved atomvåpen i flere tiår, og har kommet til den konklusjon at en traktat som forbyr atomvåpen er et logisk og nødvendig neste skritt for nedrustning. De fremhevet den nye forskningen som viser at både de katastrofale humanitære konsekvenser av atomvåpen, og sjansene for bruk av våpnene, er større enn tidligere antatt. –Det er større behov enn noensinne for en troverdig prosess som danner det politiske grunnlaget for en atomvåpenfri verden, sa Sverre. –En slik prosess som dokument 8-forslaget beskriver, vil både bidra til nedrustning og hindre spredning av atomvåpen. Og ikke minst vil det sende en klar og tydelig beskjed til alle verdens stater om at atomvåpen aldri mer må tas i bruk. En slik prosess vil etter Røde Kors’ mening kunne skape det politiske grunnlaget for en verden uten atomvåpen og dermed redde et enormt antall mennesker fra fremtidige katastrofale humanitære konsekvenser av atomvåpen. Røde Kors i Norge vil sterkt henstille til Stortinget om å støtte oppfordringen om at Norge skal arbeide aktivt for en bindende internasjonal avtale som forbyr atomvåpen.
Hva nå?
Denne uken avsluttes Ikkespredningsavtalens (NPT) tilsynskonferanse i New York. Slik det ligger an nå, vil konferansen ende uten noe sluttdokument, eller med et svært svakt dokument uten spesifikke krav og utsikter til reell nedrustning. I løpet av måneden som har gått har det blitt tydelig at et stort flertall av verdens stater er utilfredse med den fastlåste situasjonen, der atomvåpenstatene nekter å oppfylle sin del av avtalen. Det er derfor økende momentum for å starte forhandlinger om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, for slik å styrke Ikkespredningsavtalen, og legge grunnlaget for nedrustning.
I skrivende stund har over 90 land sluttet seg til det som tidligere var kjendt som Austrian Pledge, nå omdøpt til Humanitarian Pledge. Det mangler bare noen få land, så vil flertallet av NPTs medlemsstater ha lovet å jobbe for å fylle hullet i folkeretten, og stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. En konferanse der man vil starte forhandlinger om et forbud vil trolig bli annonsert i løpet av året.
Utenriks- og forsvarskomiteen skal komme med sin innstilling på Dok.8: 72 (2014-2015) den 27. mai, og forslaget vil deretter trolig bli behandlet i Stortinget i midten av juni. Vi krysser fingrene for at Stortinget sender et tydelig signal til Regjeringen, om at også Norge må delta i de kommende forhandlingene om et forbud mot atomvåpen.