Norge svikter viktig nedrustningsinitiativ

Den viktige 16-landsgruppen har i flere år spilt en avgjørende rolle i det humanitære initiativet, som har endret den internasjonale atomåpendiskursen og skapt nytt engasjement for kjernefysisk nedrustning. Nå vil gruppen legge frem et arbeidsdokument på NPT som oppsummerer lærdommene og konklusjonene fra det humanitære initiativet. Men Norge vil ikke være med, og trekker seg dermed i praksis fra 16-landsgruppen.

- Dette er svært alvorlig. Regjeringen påstår at de viderefører Norges linje som pådriver for atomnedrustning, men de er nå i ferd med å gjøre det helt motsatte, nemlig å stikke kjepper i hjulene, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Anne Gerd Grimsby Haarr.

Hva er NPT?

Ikkespredningsavtalen, eller "the nuclear Non-Proliferation Treaty" (NPT), trådde i kraft i 1970, og er verdens mest omfattende og viktigste nedrustningsavtale. 189 land er i dag parter i avtalen. India, Pakistan og Israel har aldri undertegnet eller ratifisert avtalen, og har utviklet atomvåpen siden den trådde i kraft. Nord-Korea ratifisere avtalen, men annonserte sin tilbaketrekning i 2003.

NPT deler verdens land i to grupper: de som testet atomvåpen før 1. januar 1967 og de som ikke gjorde det. Statene som testet atomvåpen før 1967 er kjent som "atomvåpenstatene". Denne gruppen består av USA, Russland (opprinnelig Sovjetunionen ), Kina, Frankrike og Storbritannia. Den andre gruppen er kjent som ikke-atomvåpenstater.

NPT viktigste mål er å hindre spredning av atomvåpen til nye stater og aktører, og å oppnå nedrustning. Ikke-atomvåpenstatene har forpliktet seg til ikke å utvikle eller skaffe seg atomvåpen, mot at atomvåpenstatene skal ruste sine arsenaler ned til null, og at ikke-atomvåpenstatene får tilgang til kjernefysisk teknologi til sivil bruk.

Problemet er at mens ikke-atomvåpenstatene har holdt sin del av avtalen, har ikke de fem stormaktene overholdt sine forpliktelser om å ruste ned. Tvert imot er flere av dem i ferd med å investere enorme summer i modernisering og oppgradering av sine våpen. Denne mangelen på nedrustning er i ferd med å undergrave hele avtalen, og svekke tilliten til NPT-regimet.

Hvorfor er det humanitære initiativet og 16-landsgruppen så viktig?

Under den rødgrønne regjeringen tok Norge ledelsen i å starte opp «det humanitære initiativet”, som har bidratt til ny kunnskap om trusselen atomvåpen representerer og skapt nytt engasjement rundt kjernefysisk nedrustning. Som del av dette initiativet arrangerte Norge den første statskonferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen i 2013, som siden har blitt fulgt opp med store konferanser i Mexico og Wien. Over 155 land er nå med på initiativet, og Norge har frem til nå vært med i en viktig gruppe av land som har drevet arbeidet fremover, den såkalte 16-landsgruppen.

Den nye kunnskapen som er kommet frem gjennom det humanitære initiativet har ført til utålmodighet blant ikke-atomvåpenstatene, og et internasjonalt forbud mot atomvåpen har kommet opp på agendaen. Under konferansen i Wien i desember la Østerrike frem et mye omtalt løfte, der de lover å jobbe for å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen. Til nå har 70 land sluttet seg til dette løftet.

Det er knyttet stor spenning til hvordan de humanitære perspektivene skal bringes inn i tilsynskonferansen, og forventninger til at initiativet skal føre til fremgang i NPT. Mange land vil trolig referere til de humanitære konferansene, og legge vekt på at den nye kunnskapen vi har fått om de enorme farene atomvåpen representerer, gjør at vi trenger konkrete tiltak for nedrustning.  Medlemmer av 16-landsgruppen har utarbeidet et såkalt "working paper", der de oppsummerer kunnskapen og konklusjonene fra det humanitære initiativet og konferansene i Oslo, Mexico og Wien. Arbeidsdokumentet er ment å legges frem på konferansen, på vegne av 16-landsgruppen. Nå viser det seg at altså den norske regjeringen ikke ønsker å bli med på dette dokumentet, som i praksis betyr at de trekker seg ut av gruppen.

Norge går fra å være en pådriver til å bli en sinke

Fra å ha startet og aktivt drevet det humanitære initiativet fremover, er Norge nå i ferd med å bli en sinke. På tross av at det er et tydelig flertall på Stortinget for at Norge skal jobbe for et forbud mot atomvåpen, vil ikke utenriksminister Børge Brende gjøre det. Han unnskylder seg med at det ville stride med våre forpliktelser som NATO-medlem, selv om Generalsekretæren selv, Jens Stoltenberg, har slått fast at det ikkje gjør det. NATO-landet Nederland har også nettopp vedtatt at de vil delta i forhandlinger om et forbud når disse startes opp.

Utenriksminister Børge Brende hevder at de blåblå «viderefører linjen fra den forrige regjeringen», og sier at «Norge arbeider aktivt for at tilsynskonferansen for NPT i New York i april/mai 2015 skal bli så konstruktiv som mulig, og vil sammen med andre land bringe konklusjonene fra de humanitære konferansene dit.»

– I praksis gjør Regjeringen det motsatte av det de har lovet, sier daglig leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland.  

– Det er allerede alvorlig nok at de ikke vil jobbe for et folkerettslig forbud mot det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt.  Det er sjokkerende at de i praksis også trekker seg ut av 16-landsgruppen.

– Kjernefysisk nedrustning kan og bør være en diplomatisk topp-prioritet for Norge, mener Anne Gerd Haarr.

– I stedet svikter Regjeringen totalt og bidrar til at det internasjonale samfunnet blir stående i stampe.

Anne Marte Skaland er svært skuffet over det som ser ut som et linjeskift i norsk politikk på området.

– Atomvåpen er en sterk trussel mot menneskeheten og regjeringen må våkne opp og handle, avslutter hun