Ungdomspartier ber Norge signere atomvåpenforbudet
Ledere for seks ungdomspartier har i dag kronikken "På tide å signere atomvåpenforbudet" på trykk i Klassekampen.
Ledere for seks ungdomspartier har i dag kronikken "På tide å signere atomvåpenforbudet" på trykk i Klassekampen.
For ett år siden ble FN-traktaten som forbyr atomvåpen åpnet for signaturer. Fortsatt drøyer Norge med å underskrive.
Atomvåpen er en trussel mot hele vår sivilisasjon og vårt livsgrunnlag. Erkjennelsen av at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser, førte til at et stort flertall av FNs medlemsland vedtok et forbud mot atomvåpen i juli i fjor. Paradoksalt nok har ikke atomvåpen, det verste masseødeleggelsesvåpenet av alle, vært forbudt før nå.
Så langt har 60 land signert og 15 land ratifisert forbudstraktaten, og antallet øker stadig. I morgen, på den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen 26. september, vil det være en signeringsseremoni i FN hvor minst ti nye land vil underskrive traktaten. Forbudet trer i kraft når 50 land har ratifisert, og det kan skje allerede neste år. Et totalforbud mot atomvåpen vil da gjelde som internasjonal rett. Hvis Norge ikke signerer, vil vi som nasjon basere vår sikkerhet på et våpen som er ulovlig etter folkeretten.
Folkerettens kanskje viktigste funksjon er å etablere normer og sette standarder for hva vi som internasjonalt samfunn godtar. Et forbud mot atomvåpen markerer at disse våpnene anses som uakseptable. I stedet for å knyttes til makt og prestisje, skal det å ha atomvåpen være en belastning. Å true med å bruke kjernefysiske våpen eller å vise fram nye og kraftigere våpen, skal ikke lenger være noe statsledere kan smykke seg med.
Atomvåpenforbudet er inspirert av forbudene mot andre inhumane våpen som særlig rammer sivile, forbud som Norge har vært en av pådriverne for. Landmine- og klasevåpenforbudet er eksempler på at Norge har vært med på å skape endring. Forbudene har medført nedrustning og redusert bruk. Våpen som tidligere ble brukt hyppig, har på grunn av internasjonalt press blitt stigmatisert.
Norge og andre land i allianse med atomvåpenstater har en særlig viktig rolle i å markere at vi ikke godtar atomvåpen. I dag aksepterer vi at andre NATO-land har masseødeleggelsesvåpen og truer med å bruke dem på våre vegne. Atomvåpenstater bruker ofte denne avskrekkingspolitikken som begrunnelse for at de ikke ruster ned, slik de er forpliktet til.
Majoriteten av verdens land avskriver atomvåpen som del av deres militærstrategi. Norge kan utmerket godt gjøre det samme, selv om vi fortsetter å være i militærallianse med land som har atomvåpen. Det vi må slutte med, er å gi uforbeholden støtte til at atomvåpenstater truer med massedrap av sivile på vegne av oss.
Atommaktene i NATO bruker avsindige summer på å modernisere og oppgradere sine atomvåpen, og de kommer ikke til å kvitte seg med disse våpnene uten press. Regjeringens krav til våre allierte skal ikke være en vente-og-se-holdning. Vi må si klart ifra at vi trenger et atomvåpenforbud nå. Det er naivt å insistere på at atomvåpen må elimineres før de kan forbys.
Når atomvåpenstatene ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned, må land som Norge gi et klart signal om at vi anser atomvåpen som uakseptable og illegitime. Ved å støtte opp om et forbud, øker vi presset på atomvåpenstater til å ruste ned og avskaffe atomvåpen.
I dag sitter noen få statsledere med makt over våpen som kan drepe hundretusener i løpet av sekunder. I en verden preget av opprustning og steile fronter mellom verdensledere som Trump og Putin, bør ikke Norge være med på å legitimere slike masseødeleggelsesvåpen.
Mani Hussaini, leder i AUF
Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre
Martine Tønnessen, leder i KrFU
Hulda Holtvedt og Ola Eian, talspersoner i Grønn Ungdom
Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk Ungdom
Tobias Drevland Lund, leder i Rød Ungdom