Kommer Vladimir Putin til å bruke atomvåpen?

Siden invasjonen av Ukraina i februar har Russlands president Vladimir Putin gjentatte ganger brutt internasjonal lov. Ingen ønsker å tro at atomvåpen vil bli brukt, men så lenge atomvåpen finnes, kan de brukes. Det er det kjernefysisk avskrekking er basert på - en troverdig trussel om massedrap av sivile med atomvåpen.

Den skremmende, men sanne realiteten er at vi ikke med sikkerhet kan vite om Putin - eller noen leder av en atomvåpenstat - vil bruke atomvåpen. Det vi vet er at bruk av atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser som det ikke finnes beredskap for.

Hvilke atomvåpen kan brukes i krigen i Ukraina?

Russland har i underkant av 6000 atomvåpen - verdens største atomarsenal - og kan avfyre sine atomvåpen fra landbaserte missiler, ubåter eller fly.

Det er et stort spenn i den destruktive kapasiteten russiske atomvåpen har. Det varierer fra tilsvarende hundrevis av kilotonn TNT til såkalte "taktiske" atomvåpen som stort sett varierer fra rundt 10-100 kilotonn.

Men bruken av selv ett av disse «mindre» atomvåpnene ville ha ødeleggende humanitære konsekvenser. Bomben som ødela Hiroshima og drepte rundt 140 000 mennesker innen utgangen av 1945 med et utbytte på 15 kilotonn, er på størrelse med et av de minste våpnene i det russiske arsenalet.

Hva er et taktisk atomvåpen?

Teknisk sett er et taktisk atomvåpen ethvert våpen som ikke er klassifisert som "strategisk" under amerikansk-russiske våpenkontrollavtaler (SALT, SORT, START). Utplasserte taktiske våpen i Europa kan ha en eksplosiv kapasitet på opptil 300 kilotonn, eller 20 ganger større enn bomben som ødela Hiroshima. Noen ganger blir disse våpnene også referert til som "substrategiske" eller "ikke-strategiske".

Oftest innebærer taktiske atomvåpen de våpnene som ble utformet til å brukes på slagmarkene i Europa under den kalde krigen. Under den kalde krigen ble de utplassert over hele Europa i tilfelle en konflikt mellom NATO og Warszawapakten skulle eskalere. På slutten av 1980-tallet var rundt 7500 av disse våpnene utplassert over hele Europa, men de gjensidige reduksjonene som fant sted på begynnelsen av 1990-tallet brakte antallet betydelig ned. Federation of American Scientists anslår at Russland har 1912 ikke-strategiske atomstridshoder, og at det er omtrent 100 amerikanske ikke-strategiske stridshoder utplassert i fem europeiske land.

Hva ville skje umiddelbart etter bruk av et atomvåpen?

Et atomvåpen er et atomvåpen - uansett størrelse, kapasitet eller rekkevidde. Bruken hvor som helst, når som helst, ville ha store humanitære konsekvenser.

Etter detonasjonen av et "lite" atomvåpen i Hiroshima døde rundt 140 000 mennesker og generasjoner senere lider folk fortsatt av sykdommer forårsaket av den radioaktive strålingen.

Det tar rundt 10 sekunder før ildkulen fra en atomeksplosjon når sin maksimale størrelse. En atomeksplosjon frigjør enorme mengder energi i form av en trykkbølge, varme og radioaktiv stråling. En enorm trykkbølge når hastigheter på mange hundre kilometer i timen. Eksplosjonen dreper mennesker nær nullpunktet, og forårsaker lungeskader, øreskader og indre blødninger lenger unna. Folk pådrar seg skader fra bygninger som kollapser og flygende gjenstander. Den termiske strålingen er så intens at nesten alt nær nullpunktet fordampes. Den ekstreme varmen forårsaker alvorlige brannskader og skaper branner over et stort område, som smelter sammen til en stor “brannstorm”. Selv mennesker i tilfluktsrom har stor sannsynlighet for å dø grunnet mangel på oksygen og karbonmonoksidforgiftning.

Så, vil omverden gjøre det de kan for å gi hjelp til ofrene. Men må vente. Som ICRC og flere rapporter har vist, vil ikke nødetatene kunne komme nær nok til å redde noen av dem som overlevde den første eksplosjonen.

Helsevesenet, som allerede er under alvorlig belastning fra krigstid, vil ikke kunne håndtere situasjonen. Leger og sykepleiere prøver å gjøre det de kan, men vil ikke være i stand til å gi den lindring som trengs til det enorme antallet ofre fra eksplosjonen.

Spesialisert behandling, til strålingseksponering eller for brannskader forårsaket av ildkulen, vil være umulig å gi til det ukjente antall ofre. Ingen helsevesen i verden har tilstrekkelig beredskap til å hjelpe etter et atomangrep, og absolutt ikke et land i krig.

Hvilke andre konsekvenser kan en atomvåpendetonasjon få?

Det er lite presedens for å forutse hva som kan skje i verdensomspennende aksje-, valuta- og rentemarkeder i kjølvannet av en atomvåpendetonasjon. Erfaringer fra 9/11-angrepene viste et kortsiktig sjokk og noen flere dagers markedsstenginger, noe som resulterte i tap på 1,4 milliarder dollar. Imidlertid kan sammensatte virkninger, inkludert allerede slitende gjødsel-, drivstoff- og kornforsyninger, føre til bredere økonomiske konsekvenser på tvers av markeder. Andre virkninger er negative økonomiske og utviklingsmessige konsekvenser, inkludert svekket kapasitet til å gjenoppbygge offentlig infrastruktur og gjenopprette forstyrrede forsyningskjeder.

Hvordan kan vi forhindre bruk av atomvåpen?

Det internasjonale samfunnet må konsekvent og kategorisk fordømme enhver og alle trusler om bruk av atomvåpen, slik partene i FNs atomvåpenforbud gjorde i Wien-erklæringen i juni. Konsekvent og utvetydig fordømmelse fra det internasjonale samfunnet kan stigmatisere og delegitimere atomtrusler, bidra til å gjenopprette og styrke normen mot bruk av atomvåpen, og forsterke nedrustnings- og ikke-spredningsinnsats.

Fordømmelse av trusler er ikke bare tom retorikk: delegitimering virker. Det har vist seg å påvirke oppførselen til atomvæpnede stater. Internasjonal kritikk av Russlands nye atomtrusler har allerede fått den russiske regjeringen til å tydeliggjøre sin posisjon og understreke at de ikke har endret sin kjernefysiske doktrine.

FNs atomvåpenforbud er den eneste internasjonale traktaten som forbyr bruk av atomvåpen og trusler om bruk. Traktaten gjør atomvåpen og alle aktiviteter knyttet til atomvåpen ulovlige. Alle land bør slutte seg traktaten, og bidra til å stigmatisere og delegitimere atomvåpen.

*Dette er en oversatt, og delvis endret, versjon av ICAN internasjonal sin artikkel. 

Foto: Dimitro Sevastopol, Pixabay.com