Russlands trusler om å bruk av atomvåpen har ført til økt spenning, redusert terskelen for bruk av atomvåpen, og økt risikoen for atomkrig og global katastrofe. Her kan kan du lese hvorfor delegitimering av disse truslene er nødvendig og effektivt.
Last ned artikkelen som pdf her.
Risikoen for bruk av atomvåpen økes ytterligere av at andre lands tilsvar innebærer mulig gjengjeldelse med atomvåpen. Kommentarer og analyser av mulige militære scenarier som involverer atomvåpenbruk i Ukraina kan også bidra til å redusere terskelen for bruk.
Slik risikerer vi å normalisere ideen om bruk av atomvåpen og undergrave det flere tiår gamle tabuet mot bruk. Det er derfor avgjørende at det internasjonale samfunnet konsekvent og kategorisk fordømmer alle og enhver trusler om bruk av atomvåpen. Konsekvent og utvetydig fordømmelse fra regjeringer og sivilsamfunn kan stigmatisere og delegitimere kjernefysiske trusler, bidra til å gjenopprette og styrke normen mot bruk av atomvåpen, og forsterke innsatsen for nedrustning og ikkespredning.
Fordømmelse av trusler er ikke bare tom retorikk: delegitimering virker. Det har vist seg å påvirke oppførselen til atomvåpenstater. Som nesten alle stater, er atomvåpenstater opptatt av å opprettholde anerkjennelse i det internasjonale samfunnet. Tap av anerkjennelse kan medføre tap av internasjonal politisk støtte, vanskeliggjøre oppfølging av nasjonale interesser, og i alvorlige tilfeller føre til isolasjon, utstøting, sanksjoner og betydelige økonomiske konsekvenser – som igjen kan føre til ustabilitet og uro.
Uansett hvor egoistisk, kynisk eller aggressiv politikken er, anstrenger også atomvåpenstater seg for å rettferdiggjøre sine handlinger under internasjonal lov og fremstille det de gjør som normal og og akseptabel praksis. For eksempel hevder alle de fem atomvåpenstatene under Ikkespredningsavtalen (NPT) at de overholder nedrustningsforpliktelsene i traktaten og i internasjonal humanitær rett. Russland forsøkte å bruke bestemmelsene i FN-pakten til å rettferdiggjøre sin invasjon av Ukraina. Selv ikke-bindende resolusjoner fra FNs generalforsamling tas svært seriøst: både Russland og USA har brukt mye energi på å sanke stemmer til resolusjoner om Ukraina-krigen.
Dette betyr at atomvåpenstatene er følsomme for kritikk som kan resultere i tap av legitimitet og internasjonal støtte. For eksempel har Russland reagert på utbredt kritikk av sine atomtrusler i forbindelse med Ukraina-konflikten ved å:
1. Delvis trekke tilbake truslene (dvs. tydeliggjøre at enhver bruk av atomvåpen vil være i samsvar med Russlands uttalte kjernefysiske doktrine).
2. Forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger ved å si at de er i tråd med akseptert internasjonal praksis - inkludert ved å uttrykke at USAs bruk av atomvåpen mot Hiroshima i 1945 har skapt "presedens".
Russland reagerte også sterkt på erklæringen som ble vedtatt av det første statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud, som utvetydig fordømte "alle og enhver atomtrussel", selv om erklæringen ikke navnga Russland eller spesifiserte noen bestemt trussel.
Internasjonal kritikk av Russlands nyeste atomtrusler har fått den russiske regjeringen til å klargjøre sin posisjon og understreke at de ikke har endret sin kjernefysiske doktrine. Svar fra vestlige atomvåpenstater - som at USA beskriver atomtrusler som "uansvarlige" og NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, som uttalte at "Enhver bruk av atomvåpen er helt uakseptabelt, det vil totalt endre konfliktens natur" - har forsterket delegitimeringseffekten.
Det er verdt å merke seg at mye av atomvåpenstatenes motstand mot FNs atomvåpenforbud – både før forhandlingene og etter vedtaket – har vært eksplisitt (og riktig!) basert på frykten om at traktaten ville ha en stigmatiserende og delegitimerende effekt på atomvåpen og kjernefysisk avskrekking. USA advarte sine NATO-allierte i 2016 om ikke å delta i forhandlingene til FNs atomvåpenforbud fordi traktaten ville ta sikte på å «delegitimere konseptet om kjernefysisk avskrekking som mange amerikanske allierte og partnere er avhengige av». Da FNs atomvåpenforbud var i ferd med å tre i kraft uttalte Nato at medlemmene "avviser ethvert forsøk på å delegitimere kjernefysisk avskrekking"
Virkningsfull delegitimering av trusler om bruk av atomvåpen inkluderer:
*Dette er en oversatt, og delvis endret, versjon av ICAN internasjonal sin artikkel.
Foto: ICAN | Jeenah Moon