Det du trenger å vite om den siste tidens kjernefysiske trusler og øvelser

De siste ukene har atomvåpenstatene økt atomvåpensignaliseringen. Gjennom missiltester og omfattende atomvåpenøvelser, minner de motstandere om sine atomvåpenkapasiteter og truer med gjenopptakelse av prøvesprengninger (det er fortsatt uklart hva som egentlig menes med det).

Her er en oppsummering av de siste hendelsene og hva de betyr.

30. oktober skrev USAs president Donald Trump på sosiale medier at han hadde beordret Krigsdepartementet (formelt er navnet fortsatt Forsvarsdepartementet) til å "starte testing av våre atomvåpen på lik linje" med Russland og Kina.

Uttalelsen skapte umiddelbart forvirring på grunn av flere unøyaktigheter, blant annet at verken Kina eller Russland har gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger siden 1990-tallet, og at Krigsdepartementet ikke har ansvar for USAs atomvåpenarsenal. Det ansvaret ligger hos Energidepartementet.

2. november hevdet Trump, uten å vise til noen bevis, at Kina og Russland hadde gjenopptatt testing. Samme dag presiserte imidlertid USAs energiminister at Trump ikke siktet til kjernefysiske prøvesprengninger, men til «systemtester» eller «ikke-kritiske eksplosjoner».

Trumps opprinnelige innlegg på sosiale medier, som ble sendt mens han var på vei til et møte med sin kinesiske motpart, Xi Jinping, der han hevdet å ha beordret det amerikanske forsvaret til umiddelbart å gjenoppta prøvesprengninger - kan ha vært ment som en trussel rettet mot potensielle fiender. USAs krigsminister (formelt fortsatt forsvarsminister), Pete Hegseth, fulgte opp Trumps innlegg med sitt eget, der han skrev: "Amerika vil sørge for at vi har det sterkeste og mest kapable atomvåpenarsenalet, slik at vi kan opprettholde FRED GJENNOM STYRKE."

Uansett hva hensikten var, representerer Trumps uttalelse en tydelig opptrapping av den kjernefysiske retorikken fra personen som kontrollerer verdens nest største atomvåpenarsenal.

Kort tid før Trump la ut kommentaren sin på sosiale medier, kunngjorde president Putin at Russland hadde gjennomført en vellykket test av et nytt kjernefysisk torpedovåpen, Poseidon, som analytikere beskriver som mer en undervannsdrone enn en tradisjonell torpedo. Bare noen dager tidligere hadde Putin uttalt at Russlands nye langtrekkende, atomdrevne krysserrakett Burevestnik, som har vært under utvikling i flere år, var blitt testet med suksess, og at den er «uovervinnelig».

Begge disse våpnene synes å være utviklet for fullskala atomkrig, gitt deres ødeleggende kraft, særlig Burevestnik ettersom den drives av en atomreaktor. Raketten har blitt kalt en «flyvende Tsjernobyl», ettersom den, selv med et konvensjonelt stridshode, vil kunne forårsake omfattende radioaktiv forurensning ved detonasjon.

De amerikanske og russiske kunngjøringene kom i kjølvannet av at begge land har øvd på bruk av sine atomvåpenarsenaler. Russland testet alle tre komponentene av sine strategiske kjernevåpenstyrker i Arktis under den årlige øvelsen Grom («Torden»). Under øvelsen avfyrte Russland bakkebaserte og ubåtbaserte (uoppladde) ballistiske missiler, samt gjennomførte øvelser med missiloppskyting fra bombefly.

USA på sin side gjennomførte sin årlige øvelse som involverer den amerikanske atomtriaden. Øvelsen, kalt Global Thunder, fant sted samtidig som NATO avholdt sin årlige atomvåpenøvelse der et mindretall av medlemsland i NATO trente på bruk av atomvåpen i – og mot – Europa. Denne øvelsen, kalt Steadfast Noon, har som formål å trene piloter og bakkemannskaper i de landene der USA har utplassert atomvåpen – Belgia, Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia – i hvordan de skal brukes. Som alle kjernefysiske øvelser, er det også ment å sende et signal til Russland om at NATO er både forberedt og villig til å bruke atomvåpen.

Norge deltok for første gang i denne øvelsen med kampfly. I fjor deltok vi med stabsoffiserer og året før observerte vi øvelse. Norge har ikke tidligere deltatt i Steadfast Noon. 

I år fikk mediene for første gang muligheten til å filme fly som tok av og til å intervjue militært personell. Beslutningen om å invitere journalister til å dekke øvelsen var nesten helt sikkert et resultat av at regjeringene i landene som deltok ønsket å sende et budskap ikke bare til Russland, men også til sine egne borgere, for å venne dem til den (uriktige) forestillingen om at atomvåpen beskytter dem, snarere enn den virkeligheten at de utgjør en eksistensiell trussel.

Resultatet ble en dekning hvor ingen pinlige spørsmål (for eksempel: hva føler du om å øve på massedrap av sivile?) ble stilt, og som endte opp med å ligne mer på PR enn på journalistikk, slik det ofte blir når «embedded»-journalister dekker øvelser på militærets invitasjon.

Før all denne aktiviteten fra USA, Russland og NATO i oktober, markerte Kina den 3. september 80-årsjubileet for seieren over Japan i 1945 med en stor militærparade hvor Beijing for første gang viste fram alle tre komponentene i sine strategiske kjernefysiske styrker. 

Kort tid etter offentliggjorde det kinesiske militæret bilder av en oppgradert versjon av en mellomdistanserakett (DF-5C) med rekkevidde til å treffe mål hvor som helst på kloden.

Etter den korte konflikten mellom India og Pakistan i mai i år har begge land forsøkt å skremme den andre ved å understreke trusselen deres atomvåpen utgjør. India har gjort dette gjennom ballistiske missiltester, mens Pakistan har formidlet budskapet gjennom generalstabenets sjef, Asim Munir, som under et besøk i USA i september uttalte: "Vi er en kjernefysisk nasjon. Hvis vi går ned, tar vi halve verden med oss."

Nord-Korea gjennomførte ballistiske missiltester og kryssermissiltester like før president Trumps nylige besøk i Sør-Korea, hvor han diskuterte økt amerikansk militær støtte til Seoul, inkludert utvikling av atomdrevne ubåter for angrep.

Denne økningen i implisitte trusler kommer på et tidspunkt hvor risikoen for at atomvåpen blir brukt igjen, enten ved uhell eller med vilje, er på sitt høyeste, kanskje enda høyere, siden den kalde krigen.

Det kjernefysiske tabuet som siden 1945 har forhindret bruk av atomvåpen i konflikt og begrenset bruken av kjernefysisk retorikk, svekkes nå.

Det er derfor enda viktigere at både regjeringer og sivilsamfunn motvirker denne økningen i atomvåpensignalisering, og gjør det klart at enhver bruk, trussel om bruk, eller forberedelse til bruk av atomvåpen, til enhver tid og av hvem som helst, er uakseptabelt.

ICANs leder, Melissa Parke, sier at alle disse nylige handlingene er dypt bekymringsfulle: «"Opptrappingen i kjernefysisk retorikk og kjernefysiske øvelser, som egentlig bare er øvelser på å utslette alt komplekst liv på denne planeten, er eskalerende og farlige, særlig med de høye geopolitiske spenningene vi ser nå. Alle disse statene hevder at de er ansvarlige aktører, men deres handlinger viser noe helt annet. Som FNs tidligere generalsekretær, Ban Ki-moon, sa: ‘There are no right hands for wrong weapons.’ Det finnes nå et globalt flertall av stater som har sluttet seg til FNs atomvåpenforbud, som forbyr alle disse aktivitetene. I stedet for å true resten av verden, er det på tide at atomvåpenstatene stiller seg på rett side av historiens og slutter seg til traktaten."

Denne teksten er en oversettelse, med noen endringer, av ICAN internasjonalt sin oppsummeringstekst.