Møte i Ikkespredningsavtalen

Representanter fra norsk sivilsamfunn deltok da det forberedende møtet til Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse i 2026, møttes 31. juli til 11. august i FN i Wien.

Ikkespredningsavtalen ble vedtatt i 1968 og trådte i kraft i 1970. Avtalen har tre hovedmål: Nedrustning og ikkespredning av atomvåpen og fredelig bruk av atomteknologi.

De fem statene som hadde prøvesprengt atomvåpen før 1967, regnes som legitime atomvåpenstater under Ikkespredningsavtalen. Det gjelder USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. Disse statene har under avtalen forpliktet seg til å inngå forhandlinger om nedrustning og avskaffelse av sine atomvåpnene, og å ikke spre atomvåpen til andre stater. 

De andre statspartene i Ikkespredningsavtalen, inkludert Norge, har forpliktet seg til å ikke utvikle atomvåpen. Alle stater skal kunne bruke atomteknologi til fredelige formål. 

Under den forberedende konferansen diskuterer de fremgangen innenfor de tre hovedmålene. Dessverre står er det lite fremgang. For alle som ønsker fremgang, er det frustrerende å høre atomvåpenstatene og deres allierte skylde på hverandre, men vise liten vilje til å selv oppfylle sine forpliktelser under avtalen. Beskyldninger må byttes ut med konkrete steg for nedrustning.

Opprustning og atomtrusler

Årets konferanse skjer i konteksten av Russlands grusomme invasjon av Ukraina, Putins gjentatte trusler med atomvåpen og med en svært usikker sikkerhetssituasjon rundt Ukrainske atomkraftverk. 

Samtidig ruster Kina opp, og det samme gjør atomvåpenstatene Norge er alliert med. Fire stater, som ikke er statsparter under avtalen, besitter atomvåpen og faren for bruk er på høyde med den kalde krigen. 

Elefanten i rommet

Heldigvis er det også stater som retter fokus på det atomvåpenstatene ikke ønsker å snakke om. Som Østerrikes representant, ambassadør Alexander Kmentt, sa:  

“Troen på kjernefysisk avskrekking er avhengig av den troverdige trusselen om faktisk bruk av atomvåpen. Så lenge noen stater er avhengige av kjernefysisk avskrekking, er det ikke et reelt eller troverdig tabu mot bruk av atomvåpen. Fordi kjernefysisk avskrekking er basert på konkrete planer og intensjonen om å bruke disse masseødeleggelsesvåpnene og påføre utenkelige lidelser med potensielt katastrofale globale konsekvenser. Denne praksisen medfører eksistensiell risiko for hele menneskeheten; risiko som flertallet av stater ikke lenger er villige til å akseptere. Et paradigmeskifte er påtrengende nødvendig.” (vår oversettelse)  

Statspartene til FNs atomvåpenforbud går foran

Og et paradigmeskifte er på vei. Det store flertallet av verdens stater er lei av atomvåpenstatenes tomme løfter om nedrustning.  Derfor støtter de opp om FNs atomvåpenforbud. Kravet er krystallklart, vi trenger fremgang under Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud bidrar til nettopp dette. Alle atomvåpen er uakseptable og atomvåpenstatene må oppfylle sine forpliktelser til nedrustning.

Statspartene til FNs atomvåpenforbud har kategorisk fordømt alle atomtrusler og utfordrer ideen om at kjernefysisk avskrekking bidrar til sikkerhet. De deltar konstruktivt i diskusjonen og strekker ut hånden til statene som enda ikke har sluttet seg til forbudet.

Når det ikke kommer resultater under Ikkespredningsavtalen, er det enda viktigere å bruke energien der resultatene kommer. Norge må fordømme og ta avstand fra atomvåpen, og slutte seg til FNs atomvåpenforbud. I påvente av tilslutning bør Norge være en konstruktiv partner med statspartene til FNs atomvåpenforbud. 

Møtet avsluttet uten resultater

Statspartene ble ikke enige om et faktuelt sammendrag fra møtet. Vanligvis, når statspartene ikke blir enige, vil møteleder utstede sammendraget som et notat (working paper), men heller ikke det var mulig ved årets møte. Sammendraget slettes derfor fra det offisielle FN-arkivet. Dokumentet er tilgjengelig på Reaching Critical Will sine nettsider. 

ICAN var tilstede under hele møtet for holde statspartene ansvarlige for å oppfylle sine nedrustningsforpliktelser, avslutte ordningen der atomvåpenstater stasjoner atomvåpen på andre staters territorium, anerkjenne de humanitære konsekvensene av atomvåpen og, selvfølgelig, slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

I utkastet til faktuelt sammendrag var blant annet disse punktene inkludert:

- The States parties that are also parties or signatories to the Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons emphasised that the Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons represented an effective measure to implement article VI and was complementary to the Treaty on the NonProliferation of Nuclear Weapons.

- States parties reiterated their concern at the catastrophic humanitarian consequences of any use of nuclear weapons and reaffirmed the need for all States at all times to comply with applicable international law, including international humanitarian law

- States Parties were urged to consider providing assistance, including the sharing of technical and scientific information and financial assistance, upon request, to States affected by the use and testing of nuclear weapons for the purposes of victim assistance and environmental remediation.

Utkastet representerte likevel ikke den brede støtten til FNs atomvåpenforbud og hvor mye det haster å få til nedrustning.

Sammen med Norske leger mot atomvåpen og Nei til atomvåpen leverte ICAN Norge våre innspill til den norske delegasjonen før møtet i den forberedende konferansen til Ikkespredninsgavtalen.

Her kan du lese uttalelsen fra ICAN internasjonalt under møtet.