ICAN Norge jobber for:
- At atomvåpen stigmatiseres og elimineres.
- At Norge signerer og ratifiserer FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
- At flere aktører erkjenner at enhver bruk av atomvåpen medfører katastrofale humanitære konsekvenser.
Vi har samlet oss i en felles kampanje fordi vi mener vi er sterkere sammen enn hver for oss.
ICAN sitt hovedkontor er i Genéve og en internasjonal styringsgruppe og et stabsteam som koordinerer kampanjens aktiviteter internasjonalt.
ICAN Norge styres av en rådsgruppe med representanter fra partnerorganisasjonene Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen, Norges Fredsråd og Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom. I Norge finansieres kampanjen av Norske leger mot atomvåpen.
Slik arbeider vi
ICAN koordinerer globale markeringer, sprer kunnskap og engasjement i befolkningen og driver påvirkningsarbeid i FN og overfor nasjonale myndigheter. Vi jobber sammen med overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki (1945) og ofre for atomprøvespregninger. Vi bistår dem i å formidle sine historier til offentligheten og til politikere og diplomater.
ICAN Norge sprer kunnskap og engasjement blant partnerne om atomvåpen og atomvåpens humanitære konsekvenser. Vi viser hvilken posisjon Norge tar internasjonalt og konsekvensene av politikken som føres. Ved å få fram fakta om atomvåpenforbudet, gjør vi Norges muligheter til å tilslutte seg forbudet kjent i befolkningen.
Historien
Inspirert av suksessen til den internasjonale kampanjen for å forby landminer, ble ICAN startet i Australia og lansert i Østerrike i 2007. ICANs grunnleggere var inspirert av tidligere kampanjer for å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile. Disse kampanjene hadde stor betydning for vedtakelsen av landmineforbudet i 1997 og klasevåpenforbudet i 2008.
ICAN har siden starten jobbet for å bygge global, folkelig motstand mot atomvåpen. Ved å engasjere en rekke ulike grupper, og å jobbe tett sammen med andre aktører, som Røde Kors og ulike lands myndigheter, har vi bidratt til å endre debatten om atomvåpen, satt fokus på de humanitære konsekvensen og skapt framgang i arbeidet for å avskaffe disse våpnene.
Fokus på humanitære konsekvenser
Konsekvensen for mennesker og miljø er årsaken til at vi ønsker en verden fri for atomvåpen. Derfor har ICAN satt de humanitære konsekvensene i fokus. ICAN samarbeider med overlevende fra atombombingene av Hiroshima og Nagasaki, i tillegg til ofre fra kjernefysiske prøvesprengninger fra forskjellige deler av verden.
ICAN var sivilsamfunnspartner ved tre store diplomatiske konferanser i 2013 og 2014, den første i Oslo, hvor de fleste av verdens lands myndigheter deltok. Konferansene fokuserte på atomvåpens humanitære konsekvenser.
I 2015 bidro ICAN til å samle støtte til «det humanitære løftet», hvor 127 land forpliktet seg til å jobbe for å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen. I 2016 lyktes vi med å få FNs generalforsamling til å vedta en resolusjon som sa at FNs medlemsstater det neste året skulle forhandle om «et juridisk bindende instrument for å forby atomvåpen».
Traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt i FN av 122 stater 7. juli 2017. Traktaten forbyr all aktivitet relatert til atomvåpen og trer i kraft når 50 stater har ratifisert.
Samme år som forbudet ble vedtatt, fikk ICAN Nobels fredspris «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».
