Arven etter atomtestene

Det anslås at omtrent 2,4 millioner mennesker verden over vil dø av kreft som følge av atomprøvesprengningene utført mellom 1945 og 1980.

Siden starten av atomalderen i juli 1945 er det blitt utført mer enn 2000 atomvåpentester –i atmosfæren, under jorda og under vann. Mye av jordas overflate har på et eller annet tidspunkt blitt forurenset av radioaktive partikler i større eller mindre grad. I dag bærer vi alle i oss radioaktive substanser etter nedfallet fra testene, noe som i prinsippet øker risikoen for kreft. Selv om dosene er lave og risikoen liten for den enkelte, har den samlede belastningen på menneskers helse og miljø vært betydelig.

Teststeder

Atomtester har blitt utført på mer enn 60 steder rundt om på kloden, ofte på områder til urbefolkninger og minoriteter, langt borte fra planleggerne. Mens noen teststeder har vært nærmest ubebodd, har andre vært tett befolket. De som har utført testene, folkegrupper i nærheten av teststedene, og i det lange løp hele jordens befolkning har blitt utsatt for radioaktivitet. Internasjonale leger mot atomkrig (IPPNW) som fikk Nobels fredspris i 1985, har beregnet at ca 2,4 millioner mennesker vil dø som resultat av atomtestene utført mellom 1945 og 1980 med en samlet sprengkraft tilsvarende 29 000 Hiroshima-bomber. Tallene er store fordi de er sum-mert opp over jordas befolkning og fordi noe av radioaktiviteten har veldig lang levetid.

Forbud mot atomtester

Bekymringer blant folk i 1950-årene for helse- og miljøvirkningene av atomtestene, særlig etter at det ble påvist radioaktivitet i morsmelk og i barns tenner, førte til forhandlinger i 1963 om en avtale som forbyr atomvåpentesting i atmosfæren og under vann. Et fullt forbud, som også omfatter tester under jorden, ble forhandlet frem i 1996. Skjønt den siste avtalen ennå ikke har trådt i kraft, er fullskala atomtesting stort sett opphørt. Men flere land fortsetter å teste sine våpen subkritisk, det vil si uten kjedereaksjon.

Atomtester

Tidslinje for tester