Ingen humanitær respons

Atombombing ville utradere den sosiale infrastrukturen som er nødvendig for å komme på fote igjen etter en konflikt. Kommunikasjons- og transport-systemer, brannslukningsutstyr, sykehus og apoteker ville være ødelagt i flere kilometer om-kring sentrum av eksplosjonen. De som prøvde å hjelpe de syke og sårede ville eksponeres for høye stråledoser og risikere egne liv. Effektiv humanitær hjelp ville ikke være mulig noe sted i verden, hvilket understreker det absolutt imperative i å avskaffe atomvåpen.

Røde Kors

I pakt med den humanitære visjonen til grunnleggeren Henry Dunant, krevde den Internasjo-nale Røde Kors Komité (ICRC) allerede i september 1945, bare uker etter bombingen av Hiro-shima og Nagasaki, et forbud mot atomvåpen. Siden da har ICRC gjentatte ganger uttalt at atomvåpen vil ødelegge sykehus og andre sivile mål, og at atomvåpnenes ”uunngåelige konsekvens er tilintetgjørelse”. I 2010 vedtok komitéen å arbeide for et forbud og total eliminering av atomvåpen som et av sine hovedsatsingsområder.

FN-organer

I 1984, da den kalde krigen var på sitt mest intense, publiserte Verdens Helseorganisasjon (WHO) en avgjørende studie av de globale helsevirkningene av en atomkrig. Rapporten, som ble oppdatert i 1987, konkluderer med at det akutte og langsiktige tap av mennesker og dyr ville bli enormt og at ”situasjonen for de overlevende ville bli fysisk og psykologisk uutholdelig”. Atomnedrustning er direkte relevant for arbeidet til mange FN-organer, inkludert de som er ansvarlige for flyktninger, menneskerettigheter, utvikling, matsikkerhet og miljø.

“Nuclear weapons constitute the greatest immediate threat to the health and welfare of mankind. It is obvious that no health service in any area of the world would be capable of dealing adequately with the hundreds of thousands of people seriously injured by blast, heat or radiation from even a single one-megaton bomb. Whatever remained of the medical services in the world could not alleviate the disaster in any significant way. To the immediate catastrophe must be added the long-term effects on the environment. Famine and diseases would be widespread, and social and economic systems would be totally disrupted. Therefore the only approach to the treatment of the health effects of nuclear explosions is primary prevention of such explosions.” – WHO