Bombingene av Hiroshima og Nagasaki

De to atombombene som ble sluppet i Japan i 1945 drepte og skadet hundretusener av mennesker, og har fortsatt virkninger i dag.

Uranbomben som ble detonert i luften over Hiroshima 6. august 1945 hadde en eksplosiv kraft tilsvarende ca. 15 000 tonn TNT. Den raserte og brant ca. 70% av alle bygningene og drepte 140 000 mennesker innen utgangen av 1945, i tillegg til å gi økt hyppighet av kreft og kronisk sykdom hos de overlevende. En litt større plutoniumbombe eksploderte over Nagasaki tre dager senere, slettet 6,7 km2 74 000 mennesker innen slutten av 1945. Temperaturen på nullpunktet (rett under eksplosjonen) nådde 7000°C og sort radioaktivt regn pøste ned.

Medisinske hjelpetiltak

I Hiroshima ble 90% av legene og sykepleierne drept eller skadet, 42 av 45 sykehus ble gjort ubrukelige, og 70% av ofrene hadde kombinerte skader, de fleste med alvorlige forbrenninger. Verdens samlede antall senger for spesialbehandling av brannskader ville ikke strekke til for de overlevende fra en enkelt atombombe i en enkelt by. I Hiroshima og Nagasaki døde de fleste ofrene uten hjelp til å lindre lidelsene. Noen av dem som gikk inn i byene for å hjelpe, døde også av strålerelaterte sykdommer.

Langtidseffektene

Hyppigheten av leukemi blant de overlevende økte merkbart fem til seks år etter bombingene, og etter omtrent et tiår begynte kreft i skjoldbruskkjertelen, bryster, lunger og andre organer å opptre hyppigere enn vanlig. Hyppigheten øker fortsatt, nesten sju tiår etter bombingene. Gravide kvinner som ble eksponert for bombingene opplevde høyere abortfrekvens og barnedødelighet. Barn som ble eksponert i mors liv ble i noen tilfeller mentalt utviklingshemmet, med mindre hjerne og hemmet vekst, og hadde økt risiko for kreft.

Shigeko Sasamoris historie