Norge har en lang tradisjon for å jobbe for nedrustning og fred og har hatt en lederrolle i tidligere prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, som landminer og klasebomber.
Norge har historisk hatt en selvstendig atomvåpenpolitikk. På NATO-toppmøte i desember 1957 slo statsminsiter Gerhardsen utvetydig fast at Norge ikke skal atomvåpen på norsk jord i fredstid.
Norge og atomvåpenforbudet
Norge har ikke sluttet seg til FNs atomvåpenforbud. Det til tross for at det store flertallet av den norske befolkningen støtter forbudet og norsk ratifisering.
Norge ledet an i arbeidet med «Det humanitære initiativet vedrørende atomvåpen». Det humanitære initiativet ledet fram til at et flertall av verdens land vedtok å forby atomvåpen. Den rødgrønne regjeringen (2005-2013) jobbet svært aktivt med temaet, og Norge arrangerte den første mellomstatlige konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser i Oslo i 2013.
Etter 2013 endret Norge sitt engasjement i saken, og Norge var ikke med å fremforhandle FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Dersom Norge tilslutter seg forbudet, vil Norge ha mulighet til å påvirke tolkning og videre utvikling av traktaten, for eksempel gjennom forhandlinger om tilleggsprotokoller.
North Atlantic Treaty Organisation (NATO)
Norge er medlem av NATO. Medlemskapet innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking, og det er ingen automatikk i at atomvåpen skal være del av det militære samarbeidet. Atlanterhavspakten fra 1949 (det juridiske grunnlaget for NATO-alliansen) omtaler ikke atomvåpen, og atomvåpen var heller ikke del av de første strategiske konseptene (politiske dokumenter). Det er først senere at kjernefysisk avskrekking har blitt tatt inn som en del av NATOs strategi.
NATO som allianse har ikke atomvåpen, men tre av medlemslandene; USA, Frankrike og Storbritannia, har atomvåpen. Det er ingen juridiske hindre for at NATOs medlemsland tilslutter seg forbudstraktaten. Det er slått fast av uavhengige forskningsinstitusjoner og i regjeringens egen utredning av atomvåpenforbudet (oktober 2018).
Så lenge vi reserverer oss mot atomavskrekking på våre vegne, kan Norge fortsette å være i militærallianse med atomvåpenstater. Det kan gjøres ved å ta inn fotnoter med reservasjoner i NATO-dokumenter som refererer til mulig bruk av atomvåpen. Det er ikke nødvendig å blokkere vedtakelsen av dokumenter som omhandler kjernefysisk avskrekking. Folkerettsinstituttet har på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen gjennomgått Norges muligheter som NATO-medlem til å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.
Medlemslandene i NATO har ulike posisjoner når det kommer til atomvåpen. Norge og flere andre land aksepterer ikke atomvåpen på sitt territorium i fredstid. Andre NATO-land har bestemt at det samme skal gjelde også i krig. Det har ofte vært splid innad i NATO om hvordan FN-resolusjoner om atomvåpen skal møtes. Norsk NATO-medlemskap har historisk vært kombinert med en selvstendig atomvåpenpolitikk.
Vil du lese mer om atomvåpen og atomvåpenpolitikk? Norske leger mot atomvåpen har i samarbeid med Svenska läkare mot kärnvapen laget et utfyllende oppslagsverk.