Norges holdning til atomvåpenforbud

27. oktober vedtok FN å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen til neste år. Norge var blant mindretallet som stemte nei, til tross for at Stortinget har gitt regjeringen beskjed om å jobbe for et forbud mot atomvåpen. Utenriksminister Børge Brende har uttrykt at Norge ikke kommer til å delta i forhandlingene når de starter 27. mars til neste år. Under en debatt i Stortinget ga han imidlertid ikke noe svar på hvorvidt Norge skal delta eller ei. Vi forsøker å samle trådene og har laget en oversikt over hva som har blitt sagt og gjort av norske politikere siden FN-vedtaket i oktober.

 

Atomforliket

Både regjeringen og opposisjonen refererer til det såkalte atomforliket når de diskuterer Norges holdning til atomvåpenforbud. Atomforliket omhandler en konsensusmerknad som ble lagt til Meld. St. 37 «Stortingsmeldingen om globale sikkerhetsspørsmål» i vår. I merknaden står det: «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Flertallet i Utenrikskomiteen, bestående av Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, gikk i tillegg inn for denne merknaden: «Flertallet viser videre til at et stortingsflertall støtter arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning på dette grunnlag og innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.»

 

FN-resolusjonen om et forbud mot atomvåpen

Resolusjon L.41 som innkaller til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, heter «Taking Forward Multilateral Disarmament Negotiations». I følge den skal forhandlingene være åpne for alle stater og finne sted i New York 27.-31. mars og 15. juni – 7. juli 2017. Resolusjonen ble lagt fram av Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz i FN den 22. september på vegne av Irland, Brasil, Mexico, Sør-Afrika, Nigeria, i tillegg til Østerrike. Senere under FNs generalforsamling fikk resolusjonen 57 medforslagsstillere. Da resolusjonen ble votert over i FN den 27. oktober, stemte 123 stater for, 38 imot, og 16 avsto.

 

Norges nei-stemme på FNs generalforsamling

Det rådet usikkerhet om hva Norge kom til å stemme når resolusjonen skulle voteres over. På den ene siden hadde Brende gitt uttrykk for at han ikke støttet et forbud mot atomvåpen. I tillegg kom det fram på Dagsrevyen at USA hadde sendt et brev til samtlige NATO-allierte med klar beskjed om å stemme nei.

På den andre siden hadde jo Stortinget gitt beskjed til utenriksministeren om å jobbe for et forbud mot atomvåpen. Dette ble gjort både gjennom konsensusmerknaden om et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden uten atomvåpen, som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et forbud mot atomvåpen. Videre ble det gjort gjennom flertallsmerknaden som eksplisitt oppfordret regjeringen om å jobbe for et forbud mot atomvåpen. I tillegg tydeliggjorde flere stortingsrepresentanter at merknadene nettopp var ment som en oppfordring til å jobbe for et forbud mot atomvåpen under debatten i Stortinget den 11. mars. Se opptak fra denne debatten på Norsk Folkehjelps hjemmesider.

Ville Brende følge USA eller sitt Stortinget? Svaret fikk vi 27. oktober. I motsetning til NATO-landet Nederland, som stemte avholdende, valgte Norge å stemme nei. FNs vedtak om å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen og Norges nei-stemme ble toppsak på NRKs nyhetssendinger 28. oktober.– Vi mener at her bør Norge kunne ta et selvstendig standpunkt og slutte seg til blant annet Sverige, et stort flertall av verdens land og si at nå må vi ruste ned og bli kvitt atomvåpna en gang for alle, uttalte stortingsrepresentant for Venstre Sveinung Rotevatn på Dagsnytt. – Når det gjelder stemmegivning i FN, så mener jeg at Stortinget ikke skal instruere utenriksministeren, var leder i utenrikskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldts kommentar i samme sending. – Det vi holder på med er tilbake til logikk fra den kalde krigen, sa stortingsrepresentant for SV Karin Andersen i Politisk Kvarter.

 

Spørsmål fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne

Den 25. oktober stilte stortingsrepresentant for Venstre, Sveinung Rotevatn, følgende skriftlige spørsmål til Brende:«Kan utenriksministeren bekrefte at regjeringen vil følge opp Stortingsvedtak 623 fra i vår, som sier at Norge skal arbeide for et «rettslig bindende rammeverk» for å avskaffe atomvåpen?»

Brende svarte at regjeringen jobber i tråd med vedtaket, og at de ikke kunne stemme ja til resolusjonen for et forbud mot atomvåpen fordi det strider med sekvenseringen i stortingsvedtaket og vil være i strid med Norges NATO-forpliktelser. Med sekvensering mener han at regjeringen i følge Stortinget skal jobbe for å få til nedrustning av atomvåpen først, og deretter for et forbud mot atomvåpen. I nettsaken Børge Brende villeder Stortinget om atomvåpen går Norsk Folkehjelp gjennom Brendes svar til Rotevatn og påpeker feil og mangler ved svaret.

Den 28. oktober fulgte stortingsrepresentant for MDG, Rasmus Hansson, etter med dette spørsmålet til Brende: «Kommer Norge til å gå inn i neste års forhandlinger om et forbud mot atomvåpen med en tydelig posisjon for et internasjonalt rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen?» I svaret som kom 7. november slo Brende fast at Norge ikke kommer til å delta i disse forhandlingene. Med det ble Norge det første landet utenom USA som har avvist å delta i FN-forhandlingene som starter i mars neste år.

 

Stortingsdebatt om Norges arbeid på FNs generalforsamling

Den 22. november diskuterte Stortinget regjeringens innsats på FNs generalforsamling. Under denne debatten fikk regjeringens nei-stemme stor oppmerksomhet. Utenriksministeren ble møtt med kritiske innlegg og spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp), Bård Vegar Solhjell (SV) og Marit Nybakk (Ap).

Navarsete sa at det var delte meninger om hvorvidt utenriksministeren hadde fulgt konsensusmerknaden om å jobbe for et bindende juridisk rammeverk. Hun ba utenriksministeren gå grundig inn på Norges tilnærming til forbud mot atomvåpen. Solhjell omtalte vedtaket i FN som det største nedrustningsframsteget på atomvåpenfeltet siden 1990-tallet. Han argumenterte for at Norge bør delta i forhandlingene selv om vi stemte nei. Nybakk spurte utenriksministeren om Norge kom til å delta i forhandlingene og argumenterte for verdien av å delta i forhandlingene og ikke minst påpekte hun ulempene ved å ikke delta. «Avskjærer ikke det Norge fra innflytelse over denne saken?»

Børge Brende sa i sitt innlegg at regjeringen har lagt vekt på å følge vedtaket Stortinget har fattet. Han argumenterte for at regjeringen ikke kunne støtte resolusjon L 41 fordi den la opp til å starte forhandlinger «as soon as possible». Han svarte imidlertid ikke på om regjeringen kom til å delta på forhandlingene eller ikke.

Både Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande oppfordret Arbeiderpartiet til å være mer tydelig på sitt ståsted når det gjelder atomvåpen. Solhjell stilte spørsmålet: «Vil vi sjå ei endring i politikken på noko felt når det gjeld nedrusting og atomvåpen dersom Arbeidarpartiet skulle få regjeringsmakt, eller vil dei vidareføre denne politikken, f.eks. ved ikkje å delta i forhandlingane om atomvåpen, dersom dei skulle vinne valet neste år?» Grande ga uttrykk for at hun ikke føler seg helt trygg på at det blir en endring i atomvåpenpolitikken ved et regjeringsskifte.



Back to Top ↑
  • Motta ICANs nyhetsbrev

    ICAN sender ut regelemessige oppdateringer om vårt arbeid for en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen. Skriv inn ditt navn og e-postadresse for å motta ICANs nyhetsbrev.

Fakta

    • bankimoon

      “Jeg hilser ICAN for å arbeide med slikt engasjement og kreativitet for en atomvåpenfri verden.”

      Ban Ki-moon FNs generalsekretær

    • yokoono

      “Vi kan gjøre det sammen. Med din hjelp vil vår stemme bli sterkere. Imagine peace.”

      Yoko Ono Artist

    • jodywilliams

      “Stater sier at et forbud mot atomvåpen er usannsynlig. Ikke tro på dem. De sa det samme om et forbud mot landminer.”

      Jody Williams Nobelprisvinner

    • desmondtutu

      “Nobelprisvinner: “Med din støtte kan vi ta ICAN til målet – hele veien til null atomvåpen.”

      Desmond Tutu Nobelprisvinner

    • herbiehancock

      “Fordi jeg ikke kan tolerere disse grusomme våpnene, støtter jeg ICAN helhjertet.”

      Herbie Hancock Jazzmusiker

    • hansblix

      “Jeg er stolt av å støtte den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen.”

      Hans Blix Våpeninspektør

    • dalailama

      “Jeg kan forestille meg en verden uten atomvåpen, og jeg støtter ICAN.”

      Dalai Lama Nobelprisvinner


    Bookmark and Share